tirsdag 28. desember 2010

Sugar an' spice and everythin' nice.

Ingredients:
- 6 1/2 dl plain flour (not selfraising)
- 3 dl milk, warm to about 40*C
- 1/2 tsp salt
- 2 tbsp butter, meltet
- 4 tbsp sugar
- 1 tsp cardemomme
- 50 gr. yeast (one satchet of dry yeast)

- butter, cinnamon and sugar for spread.

Warm milk in Microwave oven, add butter so it melts.
Mix all the dry ingredients together, and add milk and butter.
Knead good and long, at least 5 minutes. The more elastic the dough is, the more fluffy the buns will be.
You should be able to hold the dough in your hands and pull apart without tearing the dough (like chewinggum). Belive me, it's worth the hard work.
IMPORTANT: do not add to much flour early in the process even if the dough seems very sticky. It will change as you work on it (and too much flour will make the buns dry and heavy).


 Let the dough rest for at least 45 minutes. It should double its' size. If your in a hurry, cheat with warm water as picture shows.
Put the dough on a smoth surface. If it's a bit sticky, use some flour on the surface.
Using a rolling pin of some sort, make a rectangel not too thin.
Butter the whole rectangle, and sprinkle cinnamon and sugar on.
Roll the rectangle, from the short end (this will give fewer, but bigger buns with more swirls).
Using a smoth, sharp knife, cut fingerthick pieces and put on a cooking tray. I prefer using baking paper, but if you don't remember to butter the tray.
Sprinkle sugar on top if preferred.
Let rest under towels for 40-45 minutes.
Preheat oven to 250*C.
Bake the buns in the middle of the oven, for 8-12 minutes, until golden/light brown.
Let rest on a cooling rack.

Enjoy.

mandag 15. november 2010

Lille Petter Edderkopp....

Se for deg et bad med vindu.
Det er søndag morgen, varmt, og vinduet blir åpnet.
Vinduet er av den typen med doble spor, hvorav det innerste er til skyvevinduet, og det ytterste er til netting..insektsnetting.
Denne nettingen er ikke der.
Har du bildet i hodet nå?
Ok.
Jeg åpner vinduet, og ser rett på en stor edderkopp som ligger i det sporet.
Den har bare fire ben på den ene siden, mangler dem på andre siden, og er død.
Mulig den var der i går kveld når vinduet ble lukket, mistet bena og døde.
Grøss og gru, jeg henter kamera og tar noen bilder, den var jo stor og ganske gufsen...
Timene går, L går på do, vinduet er fremdeles åpent.
Noen timer til og jeg er tilbake på badet.
Tenker jeg skal fjerne den edderkoppen, har ikke mye lyst å gå på do med den "rett ved siden av", selv om den er død.
Kanskje jeg kan bruke en Q-tip til å vippe den ut og bort?
Som tenkt, så gjort....eller...?

I det øyeblikket jeg er borti edderkoppen med Q-tippen, ble det liv i den.
Og jeg som er så begeistret for edderkopper.
*HYL*

Jada, L fant en lang jernstang hun hadde, og fikk vippet den ut i friluft.
Edderkoppen prøvde å holde seg fast med de fire bena den hadde igjen på ene siden, og reiste palpene i forsvar til ingen nytte.
Flygetur ble det på den.
Men ikke før jeg fikk tatt dette bildet:

















Ha en ellers trivelig start på uken.

tirsdag 26. oktober 2010

Selvgjort er velgjort.

I et helt år har jeg levd uten stekeovn. Det sier vel seg selv at jeg da går litt amokk på ovnmat når jeg endelig har muligheten til det.
- Skillingsboller (ble veldig bra)
- Sjokoladeboller (ble også veldig bra)
- Calzone (jum-jum)
- Pizza (ja takk)<---Har til og med laget pizza med snurring. Første gang jeg har prøvd snurring, så det var en opplevelse.
- Lasagne (same prosedure as every year)
- Brød
- Rundstykker
- Ovnstekte grønnsaker

og lenger skal listen bli før jeg stikker herfra. Neste forsøk må bli Pide, en tyrkisk rett.

Andre ting som selvgjort og ikke fullt så velgjort er:
- kutt i fingeren: fikk ikke åpnet en porsjonspakke med kaffe, så tok kniv og skar mot hånden og ikke fra (amatør kalles det, jeg burde vite bedre etter å ha jobbet på kjøkken). Eventuelt kunne jeg jo tatt saksen, men neida, DET gjorde jeg jo ikke.
- Kutt i nesen (nei, ikke på nesen, men I nesen): L "klaget" på at hun kunne se flagrende nese residue, så jeg prøvde å fjerne med papir. Going one, going twice. På tredje forsøk klarer jeg jo selvsagt å stappe en av mine lange, harde negler inn i neseveggen. Det resulterer jo selvsagt i et kutt, med påfølgende rød væske.
Det ble ikke sagt noe mer om flagrende nese residue...

Over til noe helt annet:
Det er litt digg å få matvarer, inkludert øl og cider, levert på døren klokken 0800 en onsdagsmorgen uten ekstra betaling for hjemkjøring. Utrolig deilig å kunne bestille matvarer på nett, og slippe å bære dem hjem selv.

Gotta love it...

søndag 24. oktober 2010

It's a small world after all

Jeg befinner meg på motsatt side av jordkloden i forhold til Norge.
Geografisk sett er vel det New Zealand, men close enough.
Hva er da sannsynligheten for å møte andre nordmenn da?
Ganske stor.
Og det viser seg at jo mer som "står på spill", jo større er muligheten for det finnes en eller flere nordmenn i umiddelbar nærhet.

Eksempel 1:
Vi står i kassekø på en butikk ute på Manly. Foran meg står en norsk mor med X-antall barn og prøver å holde roen mens ungene styrer med å legge matvarene på båndet. Mor prøver å legge varene på så det går fortere, ene barnet får raserianfall. Mor prøver å redde situasjonen ved å legge varene ned igjen i barnets kurv, mens hun med litt anstrengt stemme roer ned barnet.
Når det går opp for henne at vi er norske, blir hun litt flau.

Eksempel 2:
Jeg sitter på fly til Asia en plass.
Flypersonalet er hyggelige mennesker, med enorm service innstilling.
Litt bortenfor meg sitter en gjeng brautende mennesker som er ufine, storforlangende og offending mot sine omgivelser. Og de blir godt beruset i løpet av den lange flyreisen, og mer høylytte jo lenger vi kommer.
Min grad av flauhet over å oppdage at de er norske: endel.

Eksempel 3.
Jeg sitter på biblioteket med en norsk bekjent (1).
Hun lener seg over, og forteller i detalj om den sykt gode orgasmen hun hadde kvelden før.
Detaljene inkluderer hvem hun tenkte på, hva hun tenkte og at hun måtte bite i dynen for å dempe lyden så ikke naboen skulle høre det. ( Det er sykt tynne vegger mellom rommene her nede.)
Først på dette tidspunktet klarer jeg å gjøre henne oppmerksom på en annen norsk bekjent(2) som sitter noen plasser bortenfor oss.
(1) blir litt flau, men sier det går greit siden (2) sitter for lang borte til å få med seg alt.
Da kommer det relativt tørt fra personen rett ovenfor oss, med et smil:
Men det e it æ, sjø...

Graden av flauhet hos (1) på dette tidspunktet:
Finne et hull og grave seg ned...<-----fargen i ansiktet til (1)
På dette tidspunktet fikk jeg også gjort (1) oppmerksom på Chiro guttegjengen som satt 2 rader bortenfor oss. De var også norske...

Moralen er selvsagt at verden er liten, og den blir stadig mindre.

Og at personlig informasjon deler du ikke ute i det offentlige rom.

Ha en fin søndag.

fredag 22. oktober 2010

The hunt is on...

Se for deg følgende:
Jeg bor i Macquarie University Village, MUV, i gåavstand fra Uni.
MUV består av ikke mindre enn ca 195 Units, hvorav de fleste holder 5 beboere.
MUV er delt i vestsiden og østsiden, som to dalsider som møtes i et søkk på midten.
Terrenget er delvis kupért, med masse trapper, skrånende gressplener og bakker.
Relativt stort området, med masse plass mellom husradene på kryss og tverrs.

Se nå for deg en person som sniker seg oppover mellom husene på gresset for ikke å lage en lyd. Rett bak kommer en person til, like stille og forsiktig.
Litt lenger opp i bakkene kommer der listende, på gangstien, en tredje person. Personen er på vei nedover.
Ved et hus litt bortenfor står en fjerde person, avventende, og følger nøye med på omgivelsen.
De jakter på hverandre i team.
Alle er bevæpnet med gevær.
Vann gevær.

Jada, varmen begynner å gjøre seg gjeldende nå, og sommeren er rett rundt hjørnet.

Og hva har jeg gjort i dag, mens det er vannleker i MUV, noen kjentfolk har vært på stranden og andre igjen har bare slappet av i solen?

Jeg har sittet i kjelleren på Uni sitt bibliotek og jobbet med siste oppgaven som skal inn om to uker.
Snart     ferdig     snart

The hunt is on....

tirsdag 12. oktober 2010

Prokrastinere

Procrastinate:
to keep delaying something that must be done, often because it is unpleasant or boring
(Definition of procrastinate verb from the Cambridge Advanced Learner's Dictionary)

Ja, jeg har lært meg et nytt ord. I og for seg ikke en ny handling for meg, men ordet var nytt.

Et par bilder fra Taronga Zoo, som jeg "måtte" besøke for å lage en exscursion report til ene Unit'en min...




Så, ja, jeg prokrastinerer en stor innlevering akkurat nå.
Med et bloginnlegg sørgelig tomt for vittigheter og kloke ord.
Klokken er sent på kvelden, jeg kan kanskje bruke det som unnskylding for at jeg ikke er like produktiv som en viss annen jeg kjenner *hostLilleSøsterhost*
Så fikk du den.

Tilbake til oppgaven

mandag 27. september 2010

Moon(cat)s' many phases...

Jeg ville vanligvis ikke gjort dette, men her kommer et innlegg med bilder hovedsaklig av meg selv.
Altså, ikke tatt av meg, men med meg...
Hvorfor?
For å vise familien og venner der hjemme at jeg har det bra.
For å vise at jeg trener og vedlikeholder mine mange ansikter til jobb bruk.
Og noen av bildene er tatt på litt uventete tidspunkt, noe som gir litt artige resultater.

Enjoy:



R, J og C på Manly Beach in Spring Break

Waiting for the train to St.Lennards

Buksen er blitt veldig våt, selv om den var rullet langt opp.

Det kom en bølge på et veldig passende tidspunkt. C og R
R. har skrevet navnet mitt på Urdu

F***skap på gang...

Jeg prøver å få tørket buksen igjen. C og J
J har skrevet navnet mitt på kinesisk

Me be so happy :)

Jeg viste ikke at J.W.H hadde tungen ute, han  visste ikke at jeg hadde min ute. 










 
I made this. Sanden er veldig bra for figurskaping.

torsdag 23. september 2010

Ut i skogen, opp i trærne.

Kjente begrep for endel nordboer, meg selv inkludert.
På tirsdag pakket tre nordboere sekker med kamera, solfaktor og drikke, før vi fant veien ut i skogen.
Plan for dagen var å gå fra Manly til The Spit, en rute som i følge Lonely Planets Sidney guide skulle ta ca 4 timer.

Lengden var 10 kilometer.
Hæ? Fire timer på å gå 1 mil?
Dette kan ikke stemme, tenkte vi.
Det måtte jo være med sneglefart og masse stopp, kanskje med småtroll hengende på slep.
Likefullt, tur ble det.





Men først måtte vi jo lade opp batteriene med sand mellom tærne.
Når jeg først var på Manly, for første gang må nevnes, og det var strålende vær så måtte jo tærne kjenne sand og saltvann. Det må jo envher forstå... 

Endel sand, proviantering og is senere, begynte vi turen vår.
Manly Scenic Walk (MSW) var godt skiltet, og består av en kombinasjon av skogsterreng, kyststier, strandpartier, utsiktspunkter, asfaltert vei og trapper.

Mange, mange trapper. Det er helt utrolig hvor mange trapper vi gikk opp og ned. Det var laget trapper overalt langs stien hvor det var stigning eller nedstigning. Og det var det ganske mye av.  Vi traff også arbeidere uti skauen, som drev og la nye trappetrinn.

Vi skjønte jo etterhvert hvorfor turen var estimert til 4 timer. Og at de som har bidratt til Lonely Planet Guiden mest sannsynlig har førstehåndskjennskap til informasjonen de kommer med.
Det var en god tur, hvor vi blandt annet så to øgler av denne typen.




Vi fikk også se litt mer enn vi hadde planlagt. Over halvveis i turen, midt ute i skogsterrenget kommer der en kar lett joggende, med klærne i hånden, hatt på hodet og joggesko på beina. Og ellers ingenting. Han stanset og spurte om dette var veien til stranden, noe jeg ganske fortumlet bekreftet, før han jogget lett videre, fremdeles med bare hatt og joggesko på.
De to andre jentene, som gikk bak meg, fikk også dele dette synet i det han passerte.
Godt han beskyttet hodet mot solen i det minste.

Joda, det var en latterfull jentegjeng som fortsatte turen, med et snev av Hva var det der egentlig-følelse...


onsdag 15. september 2010

Da er rådyra gode...

Så var jeg her igjen da.
Det er onsdag kveld, og jeg sitter og skriver.
Og skriver.
Innimellom banner jeg litt og svetter litt mens jeg tenker på at i morgen har jeg en mid-semester exam i et fag.
Og så fortsetter jeg å skrive på en oppgave som har innlevering på fredag.
To ganger nå har jeg måttet begynne på nytt igjen. Etter flere timers arbeid hver gang finner jeg ut at jeg ikke dekker områdene i den spesifikke læreplanen som jeg jobber med atm.
Mest lyst har jeg til å legge meg på sengen og bare gi en god F*** i hele rukkelet, men det blir det jo ingen karakterer av.
Tror heller ikke Lånekassen i hjemlandet, eller HiO for den saks skyld, blir noe særlig imponert da.
Så sitter jeg her da.
Og skriver.
Mens jeg banner litt innimellom over meg selv og min selvpiningstaktikk som innebærer å utsette skolearbeidet til the bitter end. Jobber best under press, ikke sant?
Likefullt, man skal ta seg tid til litt avkobling.
Som her i forrige uke, når det var temakveld på UBar igjen.
Jocks & Cheerleaders.
Jeg så for meg masse jenter i cheerleaderdrakter og gutter i rugbyklær.
Noe det for så vidt også var.
Aldri en regel uten unntak. I dette tilfellet flere.
Et bilde fra torsdag kveld:
Det var en veldig trivelig aften, hvor jeg fikk bekjentskap med en gammel fiende, også kjent under navnet Mr. Tequila (takk til R. for den). Mr T snek seg inn via Tequila Sunrise. Han kunne selvsagt ikke komme alene, så han tok med seg noen venner kjent som Mr.Rom. De snek seg inn via Bacardi breezer.

Sen kveld, hjem i courtesy vehicle, og litt redusert dagen derpå.

Enough said.

Tilbake til den flittige studeringen.
Om jeg ikke kreperer først...

søndag 29. august 2010

Remember to breath, class...

Det er ikke alltid like lett å huske det når jeg står/ligger/sitter i en yogastilling som er vanskelig og er sikker på at nå klarer jeg ikke mer.
Så kommer da denne kommentaren fra fronten en plass, på litt bredt australsk.
Automatisk puster jeg da, og kjenner at jaggu klarer jeg litt mer likevel.

Som for to dager siden.
Jeg hadde to innleveringer på fredag, som jeg har visst om siden starten av semesteret her nede. Likefullt sitter jeg torsdag kveld og gjør ferdig den første, og fredag ettermiddag den andre. En time før fristen kjenner jeg en antydning til panikk, så jeg avslutter selve oppgaven på minimumskravet til antall ord før jeg begynner på  referanselisten. Da oppdager jeg at jeg har glemt å skrive ned hvilken Journal jeg har hentet ene artikkelen fra. Litt mer panikk kommer da sigende, alt tar veldig lang tid, nettleseren bruker en evighet og litt til på å søke fram den ene journalen etter den andre.
Da var det vanskelig å huske og puste.
Når jeg husket å puste derimot, kom jeg på hvilken database jeg skulle bruke for å finne artikkelen igjen.

Joda, jeg rakk fristen med ca 15 minutter å gå på.
Og ja, jeg har meg selv å takke for det, virker som om jeg er glad i å pine meg selv til det ytterste. 

Så Lillesøster, i respons til din kommentar:

Lever du? Puster du?

Ja, jeg gjør det, men det kjennes ikke alltid slik...

En liten bildedropp helt til slutt

Darling Harbour.

Ja, jeg er fasinert av biologisk mangfold.
Og av fugler som jeg tidligere bare har sett i bur.
Og skruhull etter istid (tror jeg).
To små boller. De eneste restene etter bakeseanse i går kveld med R. De ble spist til frokost i dag...

Dette skal være en heklenål. Ser du hva som er feil med den?

torsdag 19. august 2010

Når vinden snur

Jeg kjente det allerede på vei ut døren i morges, relativt tidlig. Noe var annerledes. Den kalde morgenen jeg forventet å møte var sterk fraværende. Først tenkte jeg at det sikkert skyldtes natteregn, men neida. Vinden hadde snudd på morgenkvisten, og blåste varm vind. Det ble ganske varmt i dag, absolutt ikke vinter.
Jeg er glad i fancy kaffe, og må derfor bare ha med dette bildet...mobil kaffe noen? Tenk en slik en rundt på HiO området. Og det er ordentlig baristakaffe, ikke en kaffemaskin hvor du trykker på en knapp for de forskjellige kaffetypene...

Nok om det.


Som kartet viser, området er stort.
Jeg gikk en morgentur i går, og fant ut at ikke langt fra meg ligger det en nasjonal park! Who would know? En nasjonalpark "rett-utenfor-døren". I går fulgte jeg bare hovedveien et stykke, før jeg snudde. Feig som jeg er, så turde jeg ikke begi meg ut på noen av stiene alene (gikk en liten en, men snudde og gikk tilbake).
Jeg er sense-of-direction-impaird, om jeg kan si det slik. Men i morgen skal jeg på tur med R, som har drevet med orientering i moderlandet, så dette kan bli bra.
Som utsnittet viser her, så gikk jeg bare i en liten del av området. Den røde streken har jeg tegnet inn i Paint (flink pike), og viser hvor returen begynte og hvor jeg bor i forhold.
Sweet.
Lene, du kan glede deg til dette tror jeg...
video
Jeg prøver å legge ved en liten video. Ikke for å vise så mye, men har prøvd å få lydopptak. Det er et vannvittig kakafoni av fuglelåter i parken.
Resten av bildene er litt forskjellig, samt to buksebilder som er ment for min bedre halvdel.
FYI.
Først skjønte jeg ikke helt hva det var som kom (nei, jeg visste ikke hva DIP var).
Ikke før jeg så dette. Varsler i veien på begge sider, så du ikke skal unngå å se det.
Vannet kan stige fort, og mye tydeligvis.
Skulle ikke tro det når du ser den lille bekken her.
Denne ser ut som den har maske på. Interesting birdi.
En fargerik krabat i skumring.

søndag 15. august 2010

Turist for en dag

Tre i Royal Botanic Garden
Flying Foxes i Royal Botanic Garden
Et lite utvalg av blomster fra R.B.Garden
Sydney Operahouse i sollys. Obligatorisk bilde.
En av ytterkantene på The Rocks, et område med gamle bygninger i Sydney
St. Mary's Cathedral i Hyde Park i Sydney
Hyde Park
Sydney Harbour Bridge og tre av fire jenter på bytur en lørdag
Tatt av Claudine Isabelle Cruz. Har fått mine hender på en mint-chocolate cupcake med en latte. Location: Hyde Park
Tatt av Rine Holmsen. Prøving av maske for mulig Halloween kostyme...location: The Rocks.