I et helt år har jeg levd uten stekeovn. Det sier vel seg selv at jeg da går litt amokk på ovnmat når jeg endelig har muligheten til det.
- Skillingsboller (ble veldig bra)
- Sjokoladeboller (ble også veldig bra)
- Calzone (jum-jum)
- Pizza (ja takk)<---Har til og med laget pizza med snurring. Første gang jeg har prøvd snurring, så det var en opplevelse.
- Lasagne (same prosedure as every year)
- Brød
- Rundstykker
- Ovnstekte grønnsaker
og lenger skal listen bli før jeg stikker herfra. Neste forsøk må bli Pide, en tyrkisk rett.
Andre ting som selvgjort og ikke fullt så velgjort er:
- kutt i fingeren: fikk ikke åpnet en porsjonspakke med kaffe, så tok kniv og skar mot hånden og ikke fra (amatør kalles det, jeg burde vite bedre etter å ha jobbet på kjøkken). Eventuelt kunne jeg jo tatt saksen, men neida, DET gjorde jeg jo ikke.
- Kutt i nesen (nei, ikke på nesen, men I nesen): L "klaget" på at hun kunne se flagrende nese residue, så jeg prøvde å fjerne med papir. Going one, going twice. På tredje forsøk klarer jeg jo selvsagt å stappe en av mine lange, harde negler inn i neseveggen. Det resulterer jo selvsagt i et kutt, med påfølgende rød væske.
Det ble ikke sagt noe mer om flagrende nese residue...
Over til noe helt annet:
Det er litt digg å få matvarer, inkludert øl og cider, levert på døren klokken 0800 en onsdagsmorgen uten ekstra betaling for hjemkjøring. Utrolig deilig å kunne bestille matvarer på nett, og slippe å bære dem hjem selv.
Gotta love it...
tirsdag 26. oktober 2010
søndag 24. oktober 2010
It's a small world after all
Jeg befinner meg på motsatt side av jordkloden i forhold til Norge.
Geografisk sett er vel det New Zealand, men close enough.
Hva er da sannsynligheten for å møte andre nordmenn da?
Ganske stor.
Og det viser seg at jo mer som "står på spill", jo større er muligheten for det finnes en eller flere nordmenn i umiddelbar nærhet.
Eksempel 1:
Vi står i kassekø på en butikk ute på Manly. Foran meg står en norsk mor med X-antall barn og prøver å holde roen mens ungene styrer med å legge matvarene på båndet. Mor prøver å legge varene på så det går fortere, ene barnet får raserianfall. Mor prøver å redde situasjonen ved å legge varene ned igjen i barnets kurv, mens hun med litt anstrengt stemme roer ned barnet.
Når det går opp for henne at vi er norske, blir hun litt flau.
Eksempel 2:
Jeg sitter på fly til Asia en plass.
Flypersonalet er hyggelige mennesker, med enorm service innstilling.
Litt bortenfor meg sitter en gjeng brautende mennesker som er ufine, storforlangende og offending mot sine omgivelser. Og de blir godt beruset i løpet av den lange flyreisen, og mer høylytte jo lenger vi kommer.
Min grad av flauhet over å oppdage at de er norske: endel.
Eksempel 3.
Jeg sitter på biblioteket med en norsk bekjent (1).
Hun lener seg over, og forteller i detalj om den sykt gode orgasmen hun hadde kvelden før.
Detaljene inkluderer hvem hun tenkte på, hva hun tenkte og at hun måtte bite i dynen for å dempe lyden så ikke naboen skulle høre det. ( Det er sykt tynne vegger mellom rommene her nede.)
Først på dette tidspunktet klarer jeg å gjøre henne oppmerksom på en annen norsk bekjent(2) som sitter noen plasser bortenfor oss.
(1) blir litt flau, men sier det går greit siden (2) sitter for lang borte til å få med seg alt.
Da kommer det relativt tørt fra personen rett ovenfor oss, med et smil:
Graden av flauhet hos (1) på dette tidspunktet:
Finne et hull og grave seg ned...<-----fargen i ansiktet til (1)
På dette tidspunktet fikk jeg også gjort (1) oppmerksom på Chiro guttegjengen som satt 2 rader bortenfor oss. De var også norske...
Moralen er selvsagt at verden er liten, og den blir stadig mindre.
Og at personlig informasjon deler du ikke ute i det offentlige rom.
Ha en fin søndag.
Geografisk sett er vel det New Zealand, men close enough.
Hva er da sannsynligheten for å møte andre nordmenn da?
Ganske stor.
Og det viser seg at jo mer som "står på spill", jo større er muligheten for det finnes en eller flere nordmenn i umiddelbar nærhet.
Eksempel 1:
Vi står i kassekø på en butikk ute på Manly. Foran meg står en norsk mor med X-antall barn og prøver å holde roen mens ungene styrer med å legge matvarene på båndet. Mor prøver å legge varene på så det går fortere, ene barnet får raserianfall. Mor prøver å redde situasjonen ved å legge varene ned igjen i barnets kurv, mens hun med litt anstrengt stemme roer ned barnet.
Når det går opp for henne at vi er norske, blir hun litt flau.
Eksempel 2:
Jeg sitter på fly til Asia en plass.
Flypersonalet er hyggelige mennesker, med enorm service innstilling.
Litt bortenfor meg sitter en gjeng brautende mennesker som er ufine, storforlangende og offending mot sine omgivelser. Og de blir godt beruset i løpet av den lange flyreisen, og mer høylytte jo lenger vi kommer.
Min grad av flauhet over å oppdage at de er norske: endel.
Eksempel 3.
Jeg sitter på biblioteket med en norsk bekjent (1).
Hun lener seg over, og forteller i detalj om den sykt gode orgasmen hun hadde kvelden før.
Detaljene inkluderer hvem hun tenkte på, hva hun tenkte og at hun måtte bite i dynen for å dempe lyden så ikke naboen skulle høre det. ( Det er sykt tynne vegger mellom rommene her nede.)
Først på dette tidspunktet klarer jeg å gjøre henne oppmerksom på en annen norsk bekjent(2) som sitter noen plasser bortenfor oss.
(1) blir litt flau, men sier det går greit siden (2) sitter for lang borte til å få med seg alt.
Da kommer det relativt tørt fra personen rett ovenfor oss, med et smil:
Men det e it æ, sjø...
Graden av flauhet hos (1) på dette tidspunktet:
Finne et hull og grave seg ned...<-----fargen i ansiktet til (1)
På dette tidspunktet fikk jeg også gjort (1) oppmerksom på Chiro guttegjengen som satt 2 rader bortenfor oss. De var også norske...
Moralen er selvsagt at verden er liten, og den blir stadig mindre.
Og at personlig informasjon deler du ikke ute i det offentlige rom.
Ha en fin søndag.
fredag 22. oktober 2010
The hunt is on...
Se for deg følgende:
Jeg bor i Macquarie University Village, MUV, i gåavstand fra Uni.
MUV består av ikke mindre enn ca 195 Units, hvorav de fleste holder 5 beboere.
MUV er delt i vestsiden og østsiden, som to dalsider som møtes i et søkk på midten.
Terrenget er delvis kupért, med masse trapper, skrånende gressplener og bakker.
Relativt stort området, med masse plass mellom husradene på kryss og tverrs.
Se nå for deg en person som sniker seg oppover mellom husene på gresset for ikke å lage en lyd. Rett bak kommer en person til, like stille og forsiktig.
Litt lenger opp i bakkene kommer der listende, på gangstien, en tredje person. Personen er på vei nedover.
Ved et hus litt bortenfor står en fjerde person, avventende, og følger nøye med på omgivelsen.
De jakter på hverandre i team.
Alle er bevæpnet med gevær.
Vann gevær.
Jada, varmen begynner å gjøre seg gjeldende nå, og sommeren er rett rundt hjørnet.
Og hva har jeg gjort i dag, mens det er vannleker i MUV, noen kjentfolk har vært på stranden og andre igjen har bare slappet av i solen?
Jeg har sittet i kjelleren på Uni sitt bibliotek og jobbet med siste oppgaven som skal inn om to uker.
Snart ferdig snart
The hunt is on....
Jeg bor i Macquarie University Village, MUV, i gåavstand fra Uni.
MUV består av ikke mindre enn ca 195 Units, hvorav de fleste holder 5 beboere.
MUV er delt i vestsiden og østsiden, som to dalsider som møtes i et søkk på midten.
Terrenget er delvis kupért, med masse trapper, skrånende gressplener og bakker.
Relativt stort området, med masse plass mellom husradene på kryss og tverrs.
Se nå for deg en person som sniker seg oppover mellom husene på gresset for ikke å lage en lyd. Rett bak kommer en person til, like stille og forsiktig.
Litt lenger opp i bakkene kommer der listende, på gangstien, en tredje person. Personen er på vei nedover.
Ved et hus litt bortenfor står en fjerde person, avventende, og følger nøye med på omgivelsen.
De jakter på hverandre i team.
Alle er bevæpnet med gevær.
Vann gevær.
Jada, varmen begynner å gjøre seg gjeldende nå, og sommeren er rett rundt hjørnet.
Og hva har jeg gjort i dag, mens det er vannleker i MUV, noen kjentfolk har vært på stranden og andre igjen har bare slappet av i solen?
Jeg har sittet i kjelleren på Uni sitt bibliotek og jobbet med siste oppgaven som skal inn om to uker.
Snart ferdig snart
The hunt is on....
tirsdag 12. oktober 2010
Prokrastinere
Procrastinate:
to keep delaying something that must be done, often because it is unpleasant or boring
(Definition of procrastinate verb from the Cambridge Advanced Learner's Dictionary)
Ja, jeg har lært meg et nytt ord. I og for seg ikke en ny handling for meg, men ordet var nytt.
Et par bilder fra Taronga Zoo, som jeg "måtte" besøke for å lage en exscursion report til ene Unit'en min...
Så, ja, jeg prokrastinerer en stor innlevering akkurat nå.
Med et bloginnlegg sørgelig tomt for vittigheter og kloke ord.
Klokken er sent på kvelden, jeg kan kanskje bruke det som unnskylding for at jeg ikke er like produktiv som en viss annen jeg kjenner *hostLilleSøsterhost*
Så fikk du den.
Tilbake til oppgaven
to keep delaying something that must be done, often because it is unpleasant or boring
(Definition of procrastinate verb from the Cambridge Advanced Learner's Dictionary)
Ja, jeg har lært meg et nytt ord. I og for seg ikke en ny handling for meg, men ordet var nytt.
Et par bilder fra Taronga Zoo, som jeg "måtte" besøke for å lage en exscursion report til ene Unit'en min...
Med et bloginnlegg sørgelig tomt for vittigheter og kloke ord.
Klokken er sent på kvelden, jeg kan kanskje bruke det som unnskylding for at jeg ikke er like produktiv som en viss annen jeg kjenner *hostLilleSøsterhost*
Så fikk du den.
Tilbake til oppgaven
Abonner på:
Innlegg (Atom)