Når reisefeberen lar vente på seg...

I dette øyeblikket burde jeg:

Virret rundt meg selv i et desperat forsøk på å få system i nedpakking av leilighet.
Fått oversikt over hva jeg skal ta med til Australia.
Booket inn en plass å bo de første dagene.
Kjøpt flybillett og leitet på nettet etter en billigere slik at jeg kunne sittet og ergret meg over å ha "tapt" penger.
Hatt nervøse dinosaurer trampende rundt i magen min over å skulle reise til andre siden av jordkloden lenger enn to uker, uten kjentfolk.
Hatt dusinvis av "hjelp-hva-er-det-jeg-har-sagt-ja-til" tanker.
Hatt "jeg-skal-ut-på-eventyr-hvineutbrudd" innimellom alle "hjelp-hva-er-det-jeg-har-sagt-ja-til" tankene.

Jeg stopper den tankerekken der.

Det er ingenting i mitt hode eller kropp som frembringer noen av tingene nevnt ovenfor. Det er akkurat som om det sitter en liten djevel av tvil på skulderen som sier at dette kommer ikke til å skje uansett, du kan bare gi F*** i å stresse.

Chill!

Det har vært nok pupper i veien (intern spøk i familien, synonym for fartsdumper) til at jeg ikke har klart å innse helt at dette faktisk skal skje.

Samtidig har jeg en tanke om at når reisefeberen først treffer, så kommer den til å treffe Grand Slam...

Å du lille sparegrisen min #2

Lånekassen, et statlig tiltak som skal gjøre det lettere for det norske folk å få høyere utdanning.

Desverre så kjører de et noe rigid system i henhold til sine paragrafer, som det ikke er mulig å gå utenom. Kort fortalt, på grunn av mitt deltidsstudie kan jeg ikke få 100% studiestøtte når jeg har fordypningen med 100% studiedekning.

Forvirret?
Jeg er ferdig med stadiet forvirret.
I tillegg er jeg ferdig med stadiene frustrert, sinna, forbannet, oppgitt, lei, trist, tiltaksløs osv.
Stadiet jeg befinner meg på nå er BESTEMT.

Jeg SKAL avgårde til Sydney og ha fordypningen på universitetet der.

Så idag tømte jeg sparegrisen min. Der var det nok til å dekke 2/3 deler av summen til en liten laptop a'la 10'1 som jeg skal ha.
I tillegg ryker alle sparepenger, feriepenger, skattepenger og muligens depositumet til hybelen så jeg kan bo og leve i Sydney.
Og så kan jeg jobbe 20 timer i uken der nede.
Det skal nok gå på et vis.

Det som er litt hardt å svelge oppi alt dette, er følgende:
I mine samtaler med Lånekassen kommer det fram at jeg (og garantert endel andre på deltid) har fått for lite støtte i henhold til det vi hadde krav på de to første årene (1-4 semester) på HiO.
Og med tanke på at jeg søkte på nettet hvert år, med Lånekassen sitt skjema, så er jeg mindre imponert over dem.


ca 5 uker igjen til avreise Sydney, Australia.

What Would Brian Boitano Do?

eller Macgyver for den saks skyld.
Sistnevnte hadde sikkert tatt fram gaffa'n, en penn og noe lommerusk og deretter hårfint fikset hele rotet.

Jeg derimot, kan på det nåværende tidspunkt ikke gjøre annet enn å ta en kopp te og spise litt is. Isen er for å få is i magen, bokstavelig talt, da jeg ikke på noen som helst måte klarer å ha is i magen i overført betydning akkurat nå.

Så hva står på nå lurer du kanskje.
Eller ikke.
Helt opp til deg, men jeg skriver det uansett jeg.
Mitt CoE nummer er invalid.

Dette trenger jeg når jeg nå skal søke studentvisum til Australia. Midt i prosessen med å skrive elektronisk søknad popper da denne beskjeden opp.
Invalid CoE number.

Jaja.
Så mens jeg spiser isen min, og drikker te tenker jeg at det er jo bare så typisk at det er offentlig høytidsdag i Australia i dag. Dette medfører at min kontakt i Australia har fridager fram til onsdag, som igjen medfører at han ikke kan assistere meg før da med å få ordnet opp i dette.

Så jeg spiser is for å få is i magen (en heller tynn begrunnelse som jeg egentlig ikke trenger for å spise is), og venter...

Og for å være helt ærlig, så gir jeg en god F*** i hva Macgyver eller Boitano ville gjort i denne situasjonen, jeg løser det med is, te og mail til rette personer.
Selv om jeg og liker GAFFA.

Mye vil ha mer

og fanden vil ha fler...

Det er travelt for tiden.
Eksamen, forberedelse til Hove, sommerfester i plural, jobbe inn ekstra fridager, pakke en leilighet på 18kvm (utrolig hvor mye jeg har klart å skvise inn her), ordne alt det praktiske før avreise store utland, 2 strikkeprosjekter som må fullføres, en julitrefest i Bergen jeg vil være med på, en svipptur til Benijofar jeg skulle tatt og jeg vet ikke hva mer jeg har glemt...

I tillegg kommer den mentale delen.
Det å forberede seg på å bo på andre siden av kloden, uten et eneste kjent ansikt.
Ordne boplass selv og finne veien selv (lurer på om jeg må skaffe meg en GPS til å ha i lommen, jeg er over middels flink til å gå meg bort).
Diskutere fag på engelsk (pedagogy and such like), tungen kommer til å slå krøll på seg i andre stavelsen. Engasjert bergenser i heftig meningsutveksling som stokker ord og bostaver selv på morsmålet...jaja, de kommer ikke til å skjønne hva som har truffet dem.

På en varm søndagskveld kan jeg derfor ikke hjelpe for at tankene sniker seg inn:
har jeg gapt over for mye denne gangen?
Bitten off more than I can chew?

Hva kan jeg droppe, og hva må jeg si nei til?

Jeg trenger en handlingsplan for tiden fram til avreise...nei, jeg trenger mer tid før avreise.
Mer tid hadde vært fint.
Så hadde jeg hatt mer tid til å stresse meg selv, skikkelig.

ca seks uker til jeg bør pelle meg avgårde til Sydney.