Backpacker

I riktig gamle dager var det vanlig, iallefall i min familie, å spille diverse spill når man var samlet i hjemmet. Kortspill, brettspill og ikke minst terningespill ble brukt flittig.
Spilletradisjonen holdes heldigvis i gang rundt om, og Bærum er intet unntak. Heldigvis for meg. På søndagsbesøk i Skytterdalen ble det tatt fram et brettspill som bergenseren og trønderen tok fatt på med innlevelse. Det viste seg etterhvert at både trønderen og jeg hadde litt kunnskapsmangler på arbeidsbiten av spillet, så vi skiftet nivå fra voksen til junior/nybegynner på yrkesrettede spørsmål(om du googler Backpacker, så finner du sikkert en spillbeskrivelse der).
Og med tilbehør som te og vestlandslefser med nugatti (samt noen tradisjonelle med sukker og kanel), kom vi oss igjennom to byer før vi ga oss.
Søndagsbesøk lever videre i beste stil.

Nytt medlem i familien

Når jeg satte meg på skolebenken igjen i 07, fant jeg også strikkepinnene fram igjen.
Vel, fant fram igjen er vel en drøy påstand. Jeg hadde ikke brukt en strikkepinne til annet enn å sjekke kaker i ovnen med siden jeg gikk på barneskolen. Da ble vi, som endel fra min generasjon sikkert husker, tvunget til å strikke skjerf/sokk eller lignende. Denne gangen tok jeg derimot fatt av egen fri vilje, noe fint som vi mennesker visstnok er utstyrt med. Sauen Shaun var første prosjektet, så fulgte Sheldon the Turtle. Skilpadden Sheldon ble en stor slager hos mine små venner, så alle fikk et hjem fortløpende. Så får vi se hvor Sheldon the purple Turtle havner. Jeg vet hvor.

Ventetid

Når jeg endelig fikk satt meg på skolebenken igjen i 2007, oppdaget jeg nye sider ved meg selv.
En av disse sidene er at jeg er fryktelig dårlig til å vente på noe, dette noe i form av karakterer. Tre uker har sensor på sensur av eksamen og arbeidskrav. Nå ble vi som studenter noe bortskjemt første semester av kontaktlærer og faglærer som var ekstra kjapp med sensuren. I tillegg fikk vi alltid tilbakemelding på hva som var bra og mindre bra. Hvor bortskjemt vi var på dette området, oppdaget vi ikke før i andre semester. Da fikk vi inn en ny faglærer, og vedkommende skjønte mindre når vi spurte om tilbakemeldingen vår. Da fikk vi klar beskjed om at det fikk vi bare om vi sendte inn et skjema om begrunnelse for karakter. Wake up call for ms. Mooncat.
Nå sitter jeg her en søndags kveld, veldig bevisst det faktum at det på førstkommende tirsdag og onsdag er tre uker siden jeg leverte fra meg drama- og matte eksamen.
Det er ingenting jeg kan gjøre med den saken, annet enn å vente. Og som jeg har nevnt tidligere, jeg er FRYKTELIG dårlig på å vente.

Stuff-in-my-pockets#2

Som tidligere sagt, det er sjelden jeg kommer hjem fra jobb uten noe rart i lommene mine. Idag kom jeg hjem med fem små steiner. De var av størrelse grus. Nå er det sikkert noen som undrer seg over at jeg gidder å gå med steiner i lommen en hel dag. Ja, de lå der faktisk fra tidlig i morges til jeg kom hjem etter svømming. Og der er, ikke helt uventet kanskje, en plausibel forklaring på det hele (jeg bruker ordet plausibel, for det har jeg lært på skolen). De fem steinene var en gave fra en toddler. Barnet hadde imorges, rett før det ble levert, observert at jeg satt på avdelingen. Da hadde barnet funnet og plukket opp de fem steinene med beskjed til sin foresatte om at de var til meg. Steinene var tenkt kombinert med en limpistol og et tykt ark, noe det ikke ble tid til i en hektisk hverdag. Ergo, steinene ble i lommen. Det blir noen smil i løpet av en arbeidsdag.

I lys av gatelykten #1

I går kom våren på snikvisitt til Bærum. Det er godt mulig den gjorde det andre plasser i landet også, men jeg var i Bærum når våren hilste på meg. Den traff meg i akebakken, omgitt av barn som hylte i skrekkblandet fryd over farten man kan oppnå i en akebakke som har blitt varmet opp av sol et par ganger for så å bli frosset igjen om natten. Når man jobber med barn kan man heldigvis ta med jobben ut i naturen under påskudd av fysisk fostring, sosial kompetanse og andre fine ord som egentlig betyr, om man ser litt stort på det, at barna koser seg i selskap med andre barn og deltagende voksne. Det var i går. Og i går er ikke idag. Når jeg kjørte til jobben imorges, hørte jeg på nyheter og værmelding på radioen som vanlig. En hyggelig røst kunne medele at snøværet var på vei inn over oslofjorden og ville treffe oss om, ja, et par minutter. Det gjorde den. Og fortsatte med tiltagende styrke utover dagen og ettermiddagen. Når jeg så skulle hjem etter stengetid var det bare å hive på seg kjeledressen(en annen fordel med jobben min er at dressen aldri er langt unna i denne sesongen), og bruke kropp og armer til å fjerne fem-ti cm tung våt snø fra bilen.
Så sitter jeg da her, kl.2300 om kvelden, og ser på snøen som daler ned i lyset fra den gule gatelykten utenfor. Sommeren virker litt langt unna akkurat nå, og jeg gleder meg til våren kommer.

Så var det på'an igjen

Gruppe group 1) to eller flere personer personer som er engasjert i samspill, har et stabilt, strukturert forhold til hverandre, er avhengig av hverandre, deler felles mål og oppfatter at de er medlemmer av fellesskapet(...) pedagogisk ordbok 2008

En gruppe som fungerer slik pedagogisk ordbok definerer, er for meg en utopi. Dog må jeg jo innrømme at etter å ha sittet med studiegruppen min i ca.7 timer og jobbet, uten at noen har kommet med en eneste negativ kommentar, begynner jeg å nærme meg drømmen om en velfungerende gruppe. Dermed er en god mengde studiepoeng nesten innenfor rekkevidde. Og det er det jo ikke noe å klage på.

Snart halvveis i utdanningen

Hjerteformede muffins

Det er noe eget ved det å få en invitasjon til å komme på søndagsbesøk. Når jeg var liten var det litt spesielt, noe ekstra på sett og vis, å reise på besøk om søndagen. Det var kos. Og det var det i dag også. Invitasjonen kom på sms som seg hør og bør i disse moderne tider, men ellers var ritualet som tidligere. Det var muffins, frukt, vann og te. I tillegg hadde vertinnen laget to hjerteformede muffins med variert fyll, en ekstra overraskelse *yummi*. Så satt vi der, spiste og koste oss i timer, mens skravla gikk som den ofte gjør på en bergenser i trivelig lag. Og når motparten er trønder, så...ja, vi hadde ikke noen ubehagelige stille pauser i samtalen. Jeg koste meg like mye, om ikke mer, enn jeg gjorde når jeg var liten. Kanskje derfor voksne liker søndagsbesøk vell så mye som barna gjør.

Speed Racer

Fikk spørsmål i kveld av min kjære om vi skulle se en lay-back film, en japansk animasjonsfilm. Tja, jo, var jo litt usikker på det da, men gikk med på å prøve det. Igjen, en film laget på en gammel tegneserie (japansk manga fra 1958!, Mach GoGoGo) <-- wikipedia.
Var god underholdning med kjente navn som Christina Ricci, John Goodman, Susan Faradon og Emile Hirsch. Animasjonsscenene var veldig gode(vanvittig fargebruk), og de amerikanske stereotypene som her er framstillt var bare fantastisk bra laget. Endel sloss scener, men laget på en "familievennlig" måte. Grei underholdning for en regn/sludd/snøfyllt lørdagskveld hvor en ikke vil gå ut av sofaen. I tillegg fikk jeg skikkelig lyst til å spille Wipe Out etter gammelt.....

Watchmen

Nå vet jeg hvordan det ser ut når gamle tegneserie entusiaster ser ut når de kommer krypende ut av hulene sine for å se en filmatisering. Der var mange forskjellige stiler representert i kinosalen i kveld; dresskledde menn i 30+ årene, menn/gutter i slitte jeans/utvaskete hettegensere og bustete hår, samt endel kvinnelige innslag(dog aldri alene, men alltid sammen med en av det førstnevne kjønn). Stereotyper, ja. Er det sant? JA.. Filmen var god den, varte i nesten tre timer. Hadde flere spenningspunkter med endel action, endel rolige sekvenser for å drive historien framover, samt noen gode karaktertolkninger. For meg som ikke har lest tegneserien, var filmen helt grei å se. Litt for rolig noen ganger, og litt for detaljert i sin voldshandling andre ganger. For min kjære var filmen teknisk grei, mens historien som de har prøvd å skvise inn på mindre enn tre timer fikk til nød seks poeng av ti mulige. Alt i alt, verdt pengene (eller i dette tilfellet: gavekort). Eneste jeg vil kommentere:
15 års aldersgrense??
Sist jeg sjekket betydde 15 års aldergrense at et barn på 12 kan se filmen samme med foresatte. Nei, nei, nei!!!

Stuff-in-my-pockets

Det er sjelden jeg kommer hjem fra jobb uten noe rart i lommene mine. Det er faktisk utrolig hva som ender opp i lommene når en jobber med barn. For eksempel, i dag kom jeg hjem med følgende (som jeg ikke tømte ut før nå, 23.00 om kvelden): En perle formet som et hjerte, en lilla hårstrikk (min), blålysene fra en lekepolitibil (knekt av) og en plastduppedings som jeg ikke vet hva var til. vanligvis pleier jeg og å ha en del papirbiter, klar til nesetørk.
You got to love it

Bergenske utrykk

et kik. Noen som husker betydningen av dette ordet? Jeg mener å huske en slik forklaring:

Fått seg et kik: Fått et godt øye til en person, en mer enn vennlig interesse for et annet menneske. Kort sagt: Begynnende forelskelse.

I stand to be corrected, tar noen utfordringen?

Eksamen

Det var det. To hjemmeeksamener levert inn. En dag før tiden til og med. Hjemmeeksamen har mange fordeler, men også noen ulemper. En av de sist nevnte er at hjemmeeksamen krever selvdisiplin med tanke på tidsskjema og jobbing. Jeg er flink med tidsskjema. Bare ikke i kombinasjon med skolejobbing. Bummer....Da gjenstår det bare å se hvordan det går denne gangen. Tre uker med venting......Og jeg som er sååå flink til å vente.......