Let me entertain you...

Det har vært en travel helg, som ble avsluttet med Avatar. Det var nesten tre timer med rein undeholdning. Og nei, jeg fikk ikke spist opp snopet denne gangen heller. I tillegg vil jeg legge til at det er lenge siden jeg har hørt en slik stillhet i en kinosal synkront med stillhet i filmen. Samtidig ga noen scener meg en flashback til U'ru og de andre Myst spillene. Da i en veldig god sammenheng. Noen i kinofølget synes filmen var litt lang. Kanskje var den det. Jeg gikk for å bli underholdt, og føler jeg fikk mye for pengene. I tillegg til feel-good følelsen.

Ellers ble helgen innledet med mitt første besøk i operaen noen sinne. Der var det konsert i sal 2 med operakoret og en dirigent ved navn Grete Pedersen. Dette var også en veldig bra opplevelse som jeg fikk takket være en kollega med gratis billetter.
Lørdagen tok jeg svart belte i shopping i Oslo siste helg før jul.
Det burde i allefall vært en tittel for slikt, for det er ikke til å spøke med.
Og jeg kom nesten i havn med alle julegavene.
Det er i det minste noe.

Alt går i stykker på en søndag

eller lørdag, eller fredag etter fire.
Islykt #1 gikk i stykker, islykt #2 like så.
PC skjermen tok kvelden litt tidlig, sånn ca. lørdag formiddag når jeg var på vei ut døren for å jobbe med skolearbeid...
I samme øyeblikk bestemte et smykke seg for gi opp.
Drath it all to hell.
Nuvel.
Så sitter jeg her, en sen lørdag kveld, med et litt magrere budsjett for juleshoppen.
Dog har jeg da til gjengjeld en ny skjerm som ikke kostet mer enn 1500.
Jeg har en plan for smykket som ga opp.
Og i min bittelille frys står islykt #3 og fryser as we speak.

Ja, vi tenner våre lykter når det mørkner

Det er ikke bare bare å skulle lage islykt når jeg har en bitteliten fryser i et lite kjøleskap. Vell, jeg har et kjøleskap, med en bitteliten fryser, og får finne ut av det. Så dette er forsøk #1. Jeg har her brukt et tomt youghurtbeger (yeih for resirkulering), en pepperbøsse godt innpakket i plast, snorer til å kunne binde opp lykten og endel biter teip. Også vann da.
Og i min bittelille fryser er det begrenset hvor langt opp pepperbøssen kan presses, så vannet burde komme lenger opp på siden når det fryser.
Hvis det fungerer i praksis slik teorien er da.
DET gjenstår å se.

Life in the fast lane

Dette kommer nok ikke som noen stor nyhet, men Desember måned går som vanlig fort. Svinaktig fort, for å si det slik. Det hjelper heller ikke at det går mange bra filmer på kino for tiden. Som for eksempel Law Abiding Citizen. Den var helt rå.
Nique ville se denne, så onsdag kveld labbet vi avgårde til Colosseum.
For å beskrive action nivået i filmen; jeg fikk ikke tid til å spise opp snopet mitt, men pakket det vekk før vi var halveis i filmen. Håndens vei til posen funket bare ikke. Når vi kom ut av kinoen etter nesten 2 timer var ikke pulsen i hvilemodus. Det var en intens opplevelse (subjektivt sådann, ikke klag til meg om du ikke får/har hatt samme opplevlsen).


Desember er også tiden for adventsgaver. Denne fant veien fram (via posten), og passet en liten tulle på 6mnd+. Mønsteret er funnet på Drops Design, og strikket i Fabelgarn (Drops).
Blir fin å ha i den fine kalde årstiden. Når det en gang slutter å regne og begynner å snø istedenfor. Noe det ikke ser ut som det har tenkt å gjøre denne helgen, eller neste uke for den saks skyld.
Herlig....

..og at den er en nyttig ting, kan ingen komme fra..

Julegaven fra i fjor.
Var ferdig lest før skolen startet i Januar 2009. De to siste bøkene ble kjøpt og lest før det var blitt snev av vår i luften. Det var intense uker, med lesing til langt på natt, og trøtte dager på skole og jobb.
Så kom første filmen.
*Skal, skal ikke. Skal, skal ikke.*
Jeg endte på skal ikke. Bøkene var for gode til at filmen kunne sees.
Så kom november måned 2009. Og med den, film nr 2. Trailerne var overalt, i linker fra kjente, før filmer på kino mm.
*Skal, skal ikke. Skal, skal ikke.*
Jeg endte på skal.
Og dermed var det ut på jakt etter en billig DVD med første filmen. Om jeg nå skulle se nr.2, så måtte nr.1 sees først. Den måtte være på billigsalg, det fikk da være måte på hvor mye jeg gadd å betale. Selvsagt var den på tilbud, og dermed bunkret jeg meg med bena på bordet foran pc'en en sen tirsdagskveld etter spansken og var litt usikker på om dette var verdt det i det hele tatt. Vell, sett ble den, og lagret i hyllen for senere kvelder ble den også, en *keeper*.
I kveld var K og jeg og så nr.2, med delte forventninger.
Starten lovet ikke så veldig bra, men det skyldtes ikke filmen. Kinoen hadde problemer med lyden og startet filmen før lyden var fikset igjen. Det var lynsjestemning i salen på det tidspunktet. Heldigvis ble filmen stanset kjapt, lyden fikset og filmen startet på nytt igjen.
2 1/2 time senere.
Jeg har ikke ord som er beskrivende nok. Den er ikke fenomenal i filmsjanger, men for meg var den absolutt en ny keeper som jeg skal ha når den kommer på DVD.
Og det sukket som gikk gjennom salen når en viss karakter kastet t-skjorten første gang for å assistere en annen karakter (no spoiler for de som ikke har lest boken) var så unisont og feminint at jeg lo så jeg ble våt i øynene....(jeg ler når jeg tenker på det her jeg sitter og skriver).
I tillegg da kommentaren fra K når rulleteksten kom; neinei, den kan ikke være ferdig nå, vi sitter litt til.
GO, GO, GO see......

I lys av gatelykten

..kan jeg se snø.
Bare så vidt og så små korn at de fyker avgårde på en svak bris mellom høye mørke bygg i Oslos gater. Likefullt er det snø.
Som sikkert ikke kommer til å legge seg, hverken på fortau eller trikkespor eller de bortgjemte smugene hvor ingen ferdes på nattestid med unntak av ravner på jakt etter nattmat. Tiltross for viten om dette titter jeg ut av vinduet, halveis gjemt bak en gardin, like håpefull hver gang for kanskje har snøfallet økt i tempo.
Litt.
Bare bitte litt mer.
Littegranne tettere.
Men det gjør det ikke.
Ikke ennå.

Kanskje er det kommet mer når jeg står opp i morgen tidlig.
God natt.

Bake kake søte

Dyppe dem i fløte.
Først i sukker.
Så i vann.
Så kom det en gammel mann.
Som ville kaken prikke.
Med en liten gullstikke.

Hvit sjokolademoussekake (iskake).
Oppskrift fra Freia Sjokoladefabrikk.

Den er farlig god,
Tar kort tid (unntatt fryseprosess).
Er relativt enkel å lage.
Sånn er det med den saken.
Nevnte jeg at den er farlig god?
Gjorde jeg det ja?
Javel.





Skriver det igjen likevel:
FARLIG GOD.

Poenget oppfattet?


Bra.

Rågjengere på vei ut døren

Noen jeg kjenner er veldig produktiv i disse mørke tider. Ja, jeg sikter til Lenedyret. Da er det vanskelig å ikke bli inspirert til å sette opp igjen tempoet selv. Disse Jaywalker sokkene, oppskrift på ravelry.com, finner snart sin vei til noen føtter et annet sted i østlandsområdet.
Lyden av strikkepinner kan dog fremdeles høres i sene timer om en legger stetoskopet inntil døren som skiller meg fra resten av korridoren. Flere prosjekter er under utvikling.
Hasta luego

Barn gjør de rareste ting #1

På min vandring hjem fra jobb idag, observerte jeg en pussig pjokk i Karl Johan. Gutten i seg selv var ikke så merkelig, men hans oppførsel derimot *lol*. Han befant seg i inngangspartiet til et hotell, innenfor glassdørene (av typen sliding doors). Der brukte han tungen flittig og sleiket seg fra midten ut mot ene siden, hvor han stoppet litt opp for å komme over kanten, før han fortsatte over kantvinduet. Ut i fra merkene på døren hadde han holdt på med dette en stund. Det er jo en måte å fordrive tiden på.

Jeg gikk en tur på stien og søkte skogens ro.

Nå søkte jeg ikke etter skogens ro, da hadde jeg ikke blitt med til Sognsvann en søndag formiddag når solen varmer på sitt beste. Vi parkerte i kø, gikk inn til vannet i kø og kunne gått rundt det i kø. Men det gjorde vi ikke. Vi gikk mot strømmen istedenfor. HAH til alle dere turgåere som må følge strømmen. Selv med masse energiske søndagsturmennesker rundt oss og grå skyer på vei, dukket det opp fotomotiver. Mulig du må jobbe med barn/ha små barn selv for å se hva roten ligner på.


I tillegg til søndagstur har jeg denne høsten hatt et kulturelt innslag i hverdagen min. Må sies at det ikke sto høyest på listen min over ting jeg må få gjort før fyllte 30 (to late anyway), men jeg var en tur på høstutstillingen på Kunstnernes Hus i skolesammenheng. Der var der (ikke helt uventet) utstillt en del, for meg, ubegripelige kunstverk. Likevell fallt noe i smak (ca. 3 bilder), og et av dem er dette av Ingwill Gjelsvik, med tittelen See Me.

Til slutt vil jeg bare legge til et bilde av en flaske som dukket fram igjen etter flyttingen. Det var en lekk melkekartong som gjorde at jeg begynte å ta den i bruk igjen, men fant fort ut at flaske holder melken kaldere enn en kartong (*bombe*). Leiligheten er fremdeles ikke helt pakket ut, så jeg bor litt i kasser fremdeles, i tillegg til siste rest av flyttelasset som står lagret i gamlehuset i påvente av lagringsplass på mine 18 kvm.

En 18kvm leilighet har en stor fordel forresten. Den tar veldig, veldig kort tid å rengjøre.

Hasta luego

As time passes me by

Jo mer jeg har å gjøre, jo fortere går tiden.








Noen mennesker vil påstå at tiden går fort når du har det gøy. Jeg er forsåvidt enig i det, men vil tilføye at tiden løper avgårde når jeg er travelt opptatt med ting som ikke er gøy også. Som for eksempel leilighetsøk, flytting og utpakking av masse flyttekasser.
Når jeg da har holdt på med alle disse mindre morsomme aktivitetene (er jo da IKKE ferdig med utpakkingen) har jeg forsøkt å finne litt ro innimellom slagene. Og resultatet ble ferdig i kveld. Nå syns det ikke på bildene, men inni stjerneballen er det bjeller. En rangleball med andre ord. Kjempelett å lage, tok liten tid, og oppskriften er funnet på www.ravelry.com .

Når regndråper faller fra skyen ned

En er enn, og to er to-
vi hopper i vann, vi triller i sand.
Sikk, sakk, vi drypper på tak,
tikk, takk, det regner i dag.
Regn, regn, regn, regn, øsende regn, pøsende regn, regn, regn, regn, regn, deilig og vått, deilig og rått!

Som flere sikkert har fått med seg, så ble slutten av Juli en fuktig opplevelse for oss på østlandet. Våknet flere ganger i natt av lyden fra regnet, og når jeg stod opp i morges, fortsatte nedbøren å dette ned fra himmelen. I slikt vær er det ikke mye som frister utenfor huset. Inne derimot, er en helt annen sak.
Jada, det ble boller i ovnen idag. Rosinboller. Nå står de på komfyren og kjøler seg mens jeg venter på å kunne sette tennene i en myk, nybakt bolle. Og som et ekstra pluss, så kom solen fram mens bollene stod i ovnen. Den blå himmelen kom fram den og. Du verden. Hvis bollebaking framskaffer slike resultater, skal jeg gjøre det litt oftere. Eller bruke det som en unnskyldning for å bake boller.





En er en, og to er to-
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikke, sakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag .

Det er bedre med Bankgris enn grisebank

Å du lille sparegrisen min, nå skal du får toøringen din, bare vent en liten stund til dette verset slutter....

I manko av bedre ting å gjøre i dette været, tok jeg en tur til banken for å tømme sparegrisen min. Den stod der på kjøkkenbenken, tung i magen sin. Etter bankbesøket var den ganske lett igjen. Så lett som en keramikkgris kan bli da. Når jeg da først skriver om keramikksparegriser, hvorfor er det bortimot umulig å få tak i store keramikkgriser nå? Jeg forsøkte å finne en i Desember, som skulle være gave, men det var jo som å jakte på den hellige graal eller no. De små søte som man gir til toddlere finnes jo, det er klart. De store som store "barn" vil ha, de er ikke lette å få tak på. Jaja, resultatet fra dagens bankbesøk var mye mer hyggelig. 2,3K inn på kontoen. Det dekker jo inn mesteparten av feriebudsjettet. Noe som var veldig kjekt.


Apropo ferie.
Som det forrige innlegget viser, så strikket jeg skilpadder i ferien min. Den fjerde ble ferdig den og. I tillegg så en liten Pink Bunny dagens lys i Spania. Fant en fin oppskrift på Ravelry. Dog ble jeg noe skuffet når jeg så resultatet. Den ble fin, men den er knøttliten. Ca høyde er vel 8-10cm. Men fin ble den likevell.


En, to, tre, på det 4'de skal det skje, på det 5'te gjelder det, på det 6'te smeller det........

*Ingen griser ble skadet i denne hendelsen.
*Alle skilpaddene søker nye hjem, mot et lite vedlegg

En elefant kom marsjerende

En elefant kom marsjerende, bortover edderkoppens fine spinn. Syntes at veien var sjarmerende, så den ville ha med seg en liten venn.
Noen ganger finner jeg objekter som simpelthen bare roper på meg: velg meg, velg meg. All personlig erfaring tilsier at jeg angrer lenge etterpå om jeg ikke følger stemmen i hodet mitt i disse tilfellene (med unntak av de gangene prislappen hvisker, eller roper til meg: I'm way out of your league). Denne vesken hadde en veldig stille prislapp sånn sett. Romslig var den og, fikk plass til alt jeg trengte ( og alt annet jeg ikke trengte) for en hel dag på stranden.

Ferien brukes til andre aktiviteter også, ikke bare shopping og strandliv.
I Benijofar (Spania) har jeg kommet over et underlig fenomen. Tiltross for at plassen ligger godt unna havet, kryr det av en sort snegler som jeg forbinder med havet her. De er overalt på dette tidspunktet og i store mengder i tillegg. Jeg skulle likt å vite hva det er og hvor de kommer fra.




Ingen ferie uten strikkepinner, de ble med i kofferten ned. To nye skilpadde har sett dagens lys her nede i varmen, og en tredje er på vei. Nå skal det nevnes at ikke en av skilpaddene har blitt hos meg, alle har fått nye hjem. Noen som overraskelser, noen som bestillinger. De er fine da.

Ørten elefanter kom marsjerende, bortover edderkoppens fine spinn. Syntes at veien var sjarmerende, så de ville ha med seg en liten venn......

Yesterday, all my troubble seemed so far away.

Det er en så enkel tekst i den sangen, som samtidig kan virke veldig beskrivende om du plukker den fra hverandre og bruker bruddstykker som det passer seg. Det gjør det jo stort sett med alle tekster, men i manko av en god tittel falt jeg på Beatles sin.
Jeg sitter her foran pc'en og syns så synd på meg selv at det er til å smile av. Og det skulle jeg gjerne ha gjort, om det ikke hadde gjort så inn i hestegampen vondt å bruke ansiktsmuskulaturen. Jada, jeg har vært hos tannlegen igjen, for første gang på to år. Der fikk min eminente tannlege røske og dra i en visdomstann som sto helt feil til og ikke ville la seg lirke ut, og det til tross for at tannen egentlig hadde god plass på sidene. Tannlegen begynte å snakke om å skjære vekk kanten på tannen, men dette ville medføre mye medarbeid, lengre tid samt mer ubehag for meg. Så han valgte å prøve litt til. Og han klarte det.
Til de av dere som ikke har trukket visdomstenner, tannlegen står ikke og tar spenntak mens han jobber med tennene, han flyttet seg rundt meg mens han prøvde forskjellige vinkler med sitt lille arbeidsredskap for å finne en løsningsstilling.
Flinke mannen.
Men det er klart, med all den lirkingen og pressingen på et tungt bedøvet kjevebein(i underkjeven bedøver de visst mer når de skal jobbe), så kjennes det jo ut som jeg har fått meg et par tette og en badehette for å si det slik. Heldigvis gikk tannen i overkjeven ut på et langtrukket *ploooooop*, noe visdomstenner har for vane å si når de ikke har vokst helt skjeivt og feil.

Vanligvis pleier jeg å legge ut bilder som har sammenheng med innholdet i teksten, og det kunne jeg også gjort her. Men jeg velger å la være, dere trenger ikke se bilder av to jeksler i en boks. Bildene i dag er derfor i sammenheng med innledningen, og er tatt søndag kveld på Kalvøya utenfor Sandvika. Og problemer virket veldig langt unna den kvelden.

Sheldon på tur

I fjor sommer prøvde jeg meg på å lage ripsgele. Den ble ganske god, og som seg hør og bør, sendte jeg et glass i sørlig retning. Det kom helt fram. Heldigvis for posten, for til den prisen jeg måtte ut med i porto samt den tiden det tok før den kom fram, så hadde jeg blitt grinete om glasset hadde knust på veien. Jeg sender ikke pakker i posten til sørlige strøk lenger, om jeg ikke må.

Denne gangen gikk jeg for en mer personlig stil, med leveranse inn i huset. Neida, jeg reiste ikke ned til Spania selv. Mr pappa-to-be fikk alt med i bagasjen når han reiste hjem. Betryggende. Alle oppskriftene er funnet via Ravelry, et strikkesamfunn på webben (med unntak av Purple Sheldon).
Og siden gavene ble åpnet ganske nylig, kan jeg nå publisere bildene.












Å strikke til små bebiser er en takknemlig jobb. Plaggene er så små at de ikke tar noe særlig tid å lage. Men så vokser de nesten like fort ut av dem igjen.


In the end, it all evens out.

Par i hjerter

Neonfarger er mye brukt i mørke omgivelser. Den lyser opp i mørket og kan syns fra langt unna. I tillegg finnes der i dag mange varianter av lightsticks og andre lysende effekter. The Gathering er en perfekt ramme rundt slike objekter.
I kveld, når jeg var ute på en levering, spottet jeg en sjonglør på nedre gulvplan. Og objektene han sjonglerte med lyste mot meg som blinkende utropstegn i blått, grønt og rødt. Da var det bare å løpe inn i vaktbua igjen etter kamera, for så å komme seg ned på gulvflaten mens vedkommende fremdeles holdt på. Pga mørket måtte jeg ta stillbilde(kan vel egentlig ha sammenheng med at jeg ikke er kjempeflink på innstillinger på kamera osv).

Playtime for boys and girls

Skipet har forlatt havn

I gamle dager lekte vi oss med PA-anlegget inne i Vikingeskipet under TG. "Skipet ankommer...../nødutganger er plassert....osv". Vi var litt tøffe i trynet den gangen.
På sett og vis forlater Vikingeskipet havn under TG. Mange av deltagerne, og crew, entrer en egen tidsone hvor alt foregår i TG tid og de uskrevne reglene vi følger til daglig ikke gjelds lengre. Her er ingen forelder som maser om skoledag imorgen eller om firkantede øyne av å sitte for mye foran dataskjermen.
Hallen er nå full av datamaskiner og deres respektive eiere, i tillegg til sponsorer, presse, artister og crew. Kabinetter fins i mange rare former og farger, og den enkeltes plassbehov utover den begrensede plass som er betalt for, fordrer i år mange forskellige løsninger.
It's time to take a stand and make a statement

Når regndråper faller fra skyen ned....

Alle vet at det regner i Bergen. "Du som kommer fra Bergen har vell vært borti verre", sier mange når det regner hjemme. De har selvsagt rett, jeg har jo det.
Det kan regne ordentlig andre plasser også. På Hamar for eksempel kan det regne katter og hunder, og noen ganger større dyr. Det føles iallefall slik når jeg står i ly av skipet og ser på alle deltagerne som står i en kø som bare vokser og vokser, og bilkøen strekker seg så langt at den når E6 og politiet må omdirigere dem slik at de ikke sperrer europaveien til slutt. Mange rister nok på hodet der de sitter på sine hytter i fjellheimen og nyter sine feriedager, mens de mumler noe om at ungdommen nå til dag osv. Likevell kommer deltagerne tilbake, år etter år, påske etter påske. Vi gjør tydeligvis noe riktig.

For å få se en regnbue, må man også ha med regnet.
(sitat lest på en vegg på Vikingeskipet motel)

Kvelden før den store dagen

Det er kanskje vanskelig å tro, men for mange av våre TG-deltagere er påsken årets store hendelse. Det er større en jul, bursdag og 17.mai på en gang. Ikke for meg.
Men jeg finner fremdeles mye glede i å bruke påsken til å arrangere TG. I år derimot, bringer TG litt mer enn vanlig. Årets tema har på sett og vis tatt scenografien et hakk beyond everything. De som får gleden av å se åpningsshowet live tror jeg kan bekrefte det. Vi andre får nøye oss med streamen til pc'en.
Hallen er faktisk i ferd med å bli klar, i TG forstand. Noe gjennstår, men jeg vet at når jeg kommer på skift i morgen ettermiddag trenger jeg bare tenke på åpningshow og annet småplukk.....
May the force be with them.

Stille før stormen #2

Koffein drikker har ikke hatt stor plass i mitt kosthold på mange år. Har ikke følt behov for det, og syns nå det smaker mindre ok. Men som med mange andre regler, så finnes der alltid et unntak. Og i dette tilfellet heter unntaket URGE.
I natt har jeg fått en, for meg, ny type Urge. Urge Intense, på halvliter boks. I de sene nattetimer, etter at jakker er vasket, crewområdet begynner å ta form og medic har fått på plass banneret sitt smakte det fortreffelig med en koffein/carbo/guaran kullsyreholdig syntetisk drikk. Har brukt halve dagen på møter, rigging av ops, delegering av ansvar og så videre. Så gjenstår det å se hva morgendagen bringer. Det er siste dagen hvor skipet ser noenlunde ryddig ut.
Deltagerene begynte å campe på parkeringen allerede på søndag.
Just a little patience.....

Stille før stormen

Jeg har høydeskrekk. Ordentlig høydeskrekk. Det er faktisk så ille at det slår ut under vann når jeg dykker.
Idag har jeg fått pushet den grensen av min kjære og en kompis, som overtalte meg til å bli med opp på broen inni Vikingeskipet på Hamar. Det er ganske høyt, broen går oppetter hvelvingen innvendig. Det er samtidig den beste plassen å få ok bilder av skipet ovenfra. Opplevelsen var ikke så ille som jeg først antok det ville bli, fikk en øking i pulsraten, og noe skjelving i bena. Men ved å fokusere på ham som gikk foran meg oppover, samt godt tak i gelenderet, kom jeg meg opp, fikk tatt bildene mine og kommet meg ned igjen.
Dog tror jeg ikke jeg kommer til å gjenta det med det første.