Remember to breath, class...

Det er ikke alltid like lett å huske det når jeg står/ligger/sitter i en yogastilling som er vanskelig og er sikker på at nå klarer jeg ikke mer.
Så kommer da denne kommentaren fra fronten en plass, på litt bredt australsk.
Automatisk puster jeg da, og kjenner at jaggu klarer jeg litt mer likevel.

Som for to dager siden.
Jeg hadde to innleveringer på fredag, som jeg har visst om siden starten av semesteret her nede. Likefullt sitter jeg torsdag kveld og gjør ferdig den første, og fredag ettermiddag den andre. En time før fristen kjenner jeg en antydning til panikk, så jeg avslutter selve oppgaven på minimumskravet til antall ord før jeg begynner på  referanselisten. Da oppdager jeg at jeg har glemt å skrive ned hvilken Journal jeg har hentet ene artikkelen fra. Litt mer panikk kommer da sigende, alt tar veldig lang tid, nettleseren bruker en evighet og litt til på å søke fram den ene journalen etter den andre.
Da var det vanskelig å huske og puste.
Når jeg husket å puste derimot, kom jeg på hvilken database jeg skulle bruke for å finne artikkelen igjen.

Joda, jeg rakk fristen med ca 15 minutter å gå på.
Og ja, jeg har meg selv å takke for det, virker som om jeg er glad i å pine meg selv til det ytterste. 

Så Lillesøster, i respons til din kommentar:

Lever du? Puster du?

Ja, jeg gjør det, men det kjennes ikke alltid slik...

En liten bildedropp helt til slutt

Darling Harbour.

Ja, jeg er fasinert av biologisk mangfold.

Og av fugler som jeg tidligere bare har sett i bur.

Og skruhull etter istid (tror jeg).

To små boller. De eneste restene etter bakeseanse i går kveld med R. De ble spist til frokost i dag...

Dette skal være en heklenål. Ser du hva som er feil med den?