onsdag 23. februar 2011

Jeg snører min sekk...


Nei, jeg gjør jo egentlig ikke det, men vi tok med oss ski og hund ut i skogene rundt en by på østlandet. Hunden fikk løpt, vi fikk mosjon og nedoverbakker og i grunnen var det veldig koselig.
Og kaldt.
Så jeg måtte fram med buffen og dekke til munn, nese og ører. I tillegg til luen på toppen.
Natten etter denne turen sank tempen enda mer. Jeg har nå opplevd 30 minusgrader igjen.
That is cold, I tell you...
Så jeg bestemte meg for at et nytt varmt hodeplagg måtte til. Vell tilbake i Oslo rotet jeg rundt nedi garnkassen, og fant fram noe garn som lille søs hadde gitt meg. En gang for lenge siden..
Tok meg en helg, og dette ble resultatet.
Her er bare ene siden, den er dobbelt med et annet mønster på innsiden.
I tillegg kan jeg bruke den som buff i halsen.
Mohair Kitten garn. Det er varmt og mykt.

For the Horde (ja, jeg spiller WoW og kunne ikke motstå fristelsen med denne fargekomboen).

Helt til slutt, hansker i alpakka. Også varmt og mykt. Og veldig fine.

tirsdag 8. februar 2011

Amatør!

Er det mulig?
Å gjøre noe så lite gjennomtenkt?
Se kjolen på bildet under.
I made this.
Ergo, jeg vet hvilket materiale den er strikket i.
FYI: Alpaca.
Den var litt stor når jeg var ferdig å strikke den, og en runde i vaskemaskinen pleier å fikse slikt relativt greit.
Som tenkt, så gjort.
40*C maskinvask, sammen med annet ulltøy.
Ingen overraskelse at det funket, den ble litt mindre (og litt fastere).
Men (der er alltid et men, hvorfor må det være et men?).
Jeg puttet ikke kjolen inn i noe før jeg puttet den inn i maskinen. Og der er det amatørbiten kommer inn.
For hva skjer når du vasker strikkete ullobjekter (med unntak av superwash)?
Riktig.
De røyter. MYE.

 Needless to say, det så ut som om jeg hadde samlet opp en haug med katte/hunde hår og puttet inn i maskinen sammen med klærne.


Jeg var på søndagsbesøk hos en venninne. Hun laget middag til oss.
Det er noe eget med å få laget og servert mat som du ikke har måttet lage selv. L laget pizzasnurrer, og i kombo med stort te utvalg, snop i skål på bordet og en feel good sappy movie så ble søndag ordentlig opplading og avslapping. I like it.

Siste bildet er fra en lørdagstur sammen med R, hvor vi gikk fra Maridalen til Sognsvann. Og hvis jeg ser bort i fra litt dårlig gli, dårlig kondis, kondomdresskledde skiløpere som stresser avgårde og mye oppover, så var det en knalltur.
Med kvikklunsj.
Og klementiner.
Og varm sjokomelk.



For noen av oss langrennsgåere går faktisk på tur når vi har ski på beina.
TUR.
Løperne burde prøve det en gang, og la blikket vandre i naturen de løper i.
Det er pent der ute.

tirsdag 1. februar 2011

Radio reklame frust

Ny måned.
Januar var litt stress i grunnen.
Kanskje blir Februar bedre, litt forsiktig optimisme må kunne gå.

Noe som ikke er blitt bedre, er kvaliteten på ymse reklameinnslag på radioen. Er helt utrolig hvor typiske endel reklamer, i henhold til kjønn, aldersgrupper og kundekrets.

Blir jeg inspirert for å gå på plantesentre av reklame som fremhever at det er kvinnen som har det grønne i fokus?

Vil jeg ha pølser til middag av å høre barn synge/rap'e om at de vil ha det?

Og føler jeg egentlig at jeg må kjøpe diverse blader og aviser for å holde meg oppdatert på kjærlighetsfronten til diverse kjendiser, se de siste frekke bildene av en eller annens ekskjæreste til en eller annen mediaprofil, og for ikke å glemme bildene fra royales siste ferietur?

I grunnen ikke.

Heller tok jeg et dykk i arkivet og fant fram noen bilder, fra tidlig November 2008. De er tatt en tidlig morgen, på kirkegården nedenfor Haslum kirke, Bærum.