I lys av gatelykten #1

I går kom våren på snikvisitt til Bærum. Det er godt mulig den gjorde det andre plasser i landet også, men jeg var i Bærum når våren hilste på meg. Den traff meg i akebakken, omgitt av barn som hylte i skrekkblandet fryd over farten man kan oppnå i en akebakke som har blitt varmet opp av sol et par ganger for så å bli frosset igjen om natten. Når man jobber med barn kan man heldigvis ta med jobben ut i naturen under påskudd av fysisk fostring, sosial kompetanse og andre fine ord som egentlig betyr, om man ser litt stort på det, at barna koser seg i selskap med andre barn og deltagende voksne. Det var i går. Og i går er ikke idag. Når jeg kjørte til jobben imorges, hørte jeg på nyheter og værmelding på radioen som vanlig. En hyggelig røst kunne medele at snøværet var på vei inn over oslofjorden og ville treffe oss om, ja, et par minutter. Det gjorde den. Og fortsatte med tiltagende styrke utover dagen og ettermiddagen. Når jeg så skulle hjem etter stengetid var det bare å hive på seg kjeledressen(en annen fordel med jobben min er at dressen aldri er langt unna i denne sesongen), og bruke kropp og armer til å fjerne fem-ti cm tung våt snø fra bilen.
Så sitter jeg da her, kl.2300 om kvelden, og ser på snøen som daler ned i lyset fra den gule gatelykten utenfor. Sommeren virker litt langt unna akkurat nå, og jeg gleder meg til våren kommer.