Å bite i det sure eplet

eller svelge kameler osv...

Tidligere i sommer, og i våres for den saks skyld, gikk jeg rundt og var sikker i min sak.
Jeg skulle IKKE, under noen omstendighet, bo på campus på MQ UNI. For å bo så langt fra Syndey sentrum, med en gjeng unge amerikanere, nei DET skulle i hvert fall ikke jeg.

Så sitter jeg her da, lørdag kveld, og er ganske fornøyd med å ha fått et rom.
På campus på Mq Uni.
Til en blodig pris av 250 AUD i uken.
Og deler  hus med 4 andre, som jeg ikke har møtt ennå, hvorav minst en er amerikaner (og sikkert flere).

Så hvorfor svelge kameler?
Etter noen samtalerunder med andre internasjonale studenter, som hadde vært på boligjakt en stund, kom det fram følgende:
Standard følger ikke pris. Høy pris innebærer ikke høy standard, det sier bare noe om hvor stort det er og evt i hvilket strøk leiligheten ligger i.
Skal man ha ned prisen, kan en jo alltids dele rom med noen, ofte mer enn en...i seks måneder...
De som hadde funnet fine leiligheter hadde vært flere sammen, gjerne to par, for dermed å dele utgiftene mer (eller vært veldig gode venner som ikke har noe i mot å bruke stue som soverom osv).
Siste spikeren i kisten ble det faktum at norske studenter gjennom HiO og andre skoler ikke får studentrabatt på offentlig transport i New South Wales. Det gjelder forsåvidt ikke bare norske, men alle studenter som er "Study abroad" og ikke er "Exchange student". Dette ga en ekstra på ca. 50 AUD i uken.

Summa summarum ble det igrunnen ikke så dyrt med 250 AUD i uken, inkludert gass, vann og elektrisitet. Og ingen faste reiseutgifter.

Kamelen skled ned den. På høykant.
Og det berømmelige sure eplet er kanskje ikke så surt likevell?

En kommentar fra en annen internasjonal student (norsk sådann) på "river Cruise", når vedkommende får høre hvor gammel jeg er:

Jeg trodde ikke du fikk stipend når du var over 28.