Pre TG11: Å begrense seg.

Jeg gjør det igjen.
Går i samme fellen.
Mest sannsynlig.
Pakker som om jeg skulle vært borte i mer enn to uker.
Innerst inne, i en mørk nedstøvet krok, vet jeg at jeg ikke kommer til å bruke andre klær enn vaktklær.
Mest sannsynlig.
For om jeg,  de få timene etter vakt som jeg orker å sitte våken, skulle ønske å ha på "sivile" klær, så må jeg ut av skipet, over veien og inn på et stille motellrom. Og når jeg først er der, så må jeg dusje. Og når det er gjort, så skriker kroppen etter søvn, og jeg stuper rett i køyen. Og får aldri gått i "sivile" klær tilbake til skipet.
Mest sannsynlig.
Når jeg sitter i vaktbua med musikken dundrende i salen og varmen fra over 5000 mennesker med sine respektive PC'er og Macs' og whatnot tvinger meg til å drive en desperat kamp på friskluft og gjennomlufting av OPS, trenger jeg ikke så mye mer klær enn en t-skjorte og vaktbuksen, med eventuelt TG-genseren liggende ved siden av.
Mest sannsynlig.
Skulle jeg trenge mer friskluft og beveger meg utendørs, så er der tykke ytterjakker tilgjengelig. Og alt dette vet jeg jo.
Så kanskje jeg klarer å begrense meg i år likevel.
Mest sannsynlig ikke...