Forandringer

Forandringer kan være både vanskelig og skummelt.
La oss gjøre dette enkelt.

Bloggen er flyttet!

linken, den finner du på neste linje
Mooncat 

(ikke her, en linje opp igjen)

<3

Og plutselig er dagen der...

Bilde tatt av Eskil Hadland

Så står jeg da i et en ny overgangsituasjon, hvor noe avsluttes og noe starter.
Det kjennes litt merkelig å skulle avslutte et arbeidsforhold igjen.
En dag igjen på jobb.
En dag igjen med småtroll, og med stortroll.
En dag med filosofiske samtaler rundt spisebordet, med bygging av romferger i lego, tøysesamtaler ved tegnebordet, og undring i biblioteksofaen.
En dag med første mann ut døren til utetid, store byggeplasser i sandkassene, reise til verdensrommet på huskene, bjørnejakt på klatrestativet, racersykkelløp, og småtroll/stortroll jakt.
Her har jeg gått fire år på utdanning til førskolelærer, og så sier jeg opp jobben når jeg endelig er ferdig utdannet.




Gir det noen mening i det hele tatt?
På kort sikt, ikke så mye.
Det er det lange løpet som er avgjørende desverre.
Og da er det mer utdanning som teller for min del.

Litt merkelig er det likevell.
Og vemodig.

Til alle småtroll og stortroll:
Takk

Bildedrop fra TG2011

Rent, ryddig, rad. Stille, Søndag, småkjølig.

Crewbur under konstruksjon.

Kandustand under rigging

Scene under rigging

Rosa switchstativ. Rosa <3

Årets theme

Historievegg

Analog facebookpage

Yes, we like

En annen vri på årets theme fra en deltager

En tredje vri på årets theme fra en deltager

Og en fjerde hylledekorasjon fra en deltager

Mitt crew, min arbeidsplass <3

Pre TG11: Å begrense seg.

Jeg gjør det igjen.
Går i samme fellen.
Mest sannsynlig.
Pakker som om jeg skulle vært borte i mer enn to uker.
Innerst inne, i en mørk nedstøvet krok, vet jeg at jeg ikke kommer til å bruke andre klær enn vaktklær.
Mest sannsynlig.
For om jeg,  de få timene etter vakt som jeg orker å sitte våken, skulle ønske å ha på "sivile" klær, så må jeg ut av skipet, over veien og inn på et stille motellrom. Og når jeg først er der, så må jeg dusje. Og når det er gjort, så skriker kroppen etter søvn, og jeg stuper rett i køyen. Og får aldri gått i "sivile" klær tilbake til skipet.
Mest sannsynlig.
Når jeg sitter i vaktbua med musikken dundrende i salen og varmen fra over 5000 mennesker med sine respektive PC'er og Macs' og whatnot tvinger meg til å drive en desperat kamp på friskluft og gjennomlufting av OPS, trenger jeg ikke så mye mer klær enn en t-skjorte og vaktbuksen, med eventuelt TG-genseren liggende ved siden av.
Mest sannsynlig.
Skulle jeg trenge mer friskluft og beveger meg utendørs, så er der tykke ytterjakker tilgjengelig. Og alt dette vet jeg jo.
Så kanskje jeg klarer å begrense meg i år likevel.
Mest sannsynlig ikke...

Siste dag i Mars

 

Bilder tatt på Aker Brygge Torsdag 31.Mars, 0845-0910

Så kom snøværet...

*sukk*

Ute på kanten...

Foran meg dingler det for tiden et åte.
Ikke helt tydelig ennå, fremdeles litt i periferien.
Likefullt er det der.
Lokker meg framover, vil ha meg til å fullføre Bachelor oppgaven en uke før tiden.
Som om ikke tiden allerede er kortet ned på grunn av lesing til andre eksamener.
Av alt som skal ordnes til Master.
(Ja, søknaden er nå under behandling hos Mac Uni, så håper jo på kjapt svar da de har løpende opptak.)
Leilighet som skal pakkes ned, gods som skal på lagring hos familie.
Sosiale nettverk som skal vedlikeholdes.

Men så var det dette agnet da, som er slengt ut...og det er helt utrolig fristende.
En mulighet som jeg garantert ikke får igjen med det første.
Mentalt sett er jeg vel kanskje på kroken allerede...

*kremt*

Å bli litt revet med

Eller kanskje jeg heller skal kalle det mangel på impulskontroll?

Dyret til Lillesøs har tydligvis noe av det samme. Nå raser jeg ikke rundt på hybelen og tygger på ting i ubevokted tilstand, men jeg utfører handlinger som får innvirkning på min fremtid. Uten at jeg vurderer de umiddelbare konsekvensene.

I Australia har de et begrep, cooling off period. Dette gir bruker/kjøper en mulighet til å få beina på jorden igjen etter å ha blitt overtalt til noe. Det blir en form for utvidet angrefrist.

Jeg kunne trengt det i går.
Da meldte jeg meg opp til eksamen i pedagogikk.
Først til en skriftlig eksamen som går i starten av April.
Men så gikk det ikke mer enn 1 1/2 time før jeg ringte eksamenskontoret igjen og meldte meg opp til en pedagogikkeksamen til.
En muntlig denne gangen.

Det er ikke det at jeg har fritidsproblemer, vårens kalender er fullstappet allerede.
Blandt annet skal jeg levere en Bachelor oppgave i Mai, pakke ned en leilighet, ordne alt til et Masterstudium i utlandet, jobbe på TG11 og avvikle et glimrende jobbforhold.

I tillegg skal jeg nå lese meg opp på 2 år med pedagogikkpensum.

Hæh?
Impulskontroll sa du?
Nei, det har jeg ikke hørt om...

Jeg snører min sekk...

Nei, jeg gjør jo egentlig ikke det, men vi tok med oss ski og hund ut i skogene rundt en by på østlandet. Hunden fikk løpt, vi fikk mosjon og nedoverbakker og i grunnen var det veldig koselig.

Og kaldt.
Så jeg måtte fram med buffen og dekke til munn, nese og ører. I tillegg til luen på toppen.
Natten etter denne turen sank tempen enda mer. Jeg har nå opplevd 30 minusgrader igjen.
That is cold, I tell you...
Så jeg bestemte meg for at et nytt varmt hodeplagg måtte til. Vell tilbake i Oslo rotet jeg rundt nedi garnkassen, og fant fram noe garn som lille søs hadde gitt meg. En gang for lenge siden..

Tok meg en helg, og dette ble resultatet.
Her er bare ene siden, den er dobbelt med et annet mønster på innsiden.
I tillegg kan jeg bruke den som buff i halsen.
Mohair Kitten garn. Det er varmt og mykt.

For the Horde (ja, jeg spiller WoW og kunne ikke motstå fristelsen med denne fargekomboen).

Helt til slutt, hansker i alpakka. Også varmt og mykt. Og veldig fine.

Amatør!

Er det mulig?
Å gjøre noe så lite gjennomtenkt?
Se kjolen på bildet under.
I made this.
Ergo, jeg vet hvilket materiale den er strikket i.
FYI: Alpaca.
Den var litt stor når jeg var ferdig å strikke den, og en runde i vaskemaskinen pleier å fikse slikt relativt greit.
Som tenkt, så gjort.
40*C maskinvask, sammen med annet ulltøy.
Ingen overraskelse at det funket, den ble litt mindre (og litt fastere).
Men (der er alltid et men, hvorfor må det være et men?).
Jeg puttet ikke kjolen inn i noe før jeg puttet den inn i maskinen. Og der er det amatørbiten kommer inn.
For hva skjer når du vasker strikkete ullobjekter (med unntak av superwash)?
Riktig.
De røyter. MYE.

 Needless to say, det så ut som om jeg hadde samlet opp en haug med katte/hunde hår og puttet inn i maskinen sammen med klærne.

Jeg var på søndagsbesøk hos en venninne. Hun laget middag til oss.
Det er noe eget med å få laget og servert mat som du ikke har måttet lage selv. L laget pizzasnurrer, og i kombo med stort te utvalg, snop i skål på bordet og en feel good sappy movie så ble søndag ordentlig opplading og avslapping. I like it.

Siste bildet er fra en lørdagstur sammen med R, hvor vi gikk fra Maridalen til Sognsvann. Og hvis jeg ser bort i fra litt dårlig gli, dårlig kondis, kondomdresskledde skiløpere som stresser avgårde og mye oppover, så var det en knalltur.
Med kvikklunsj.
Og klementiner.
Og varm sjokomelk.



For noen av oss langrennsgåere går faktisk på tur når vi har ski på beina.
TUR.
Løperne burde prøve det en gang, og la blikket vandre i naturen de løper i.
Det er pent der ute.

Radio reklame frust

Ny måned.
Januar var litt stress i grunnen.
Kanskje blir Februar bedre, litt forsiktig optimisme må kunne gå.

Noe som ikke er blitt bedre, er kvaliteten på ymse reklameinnslag på radioen. Er helt utrolig hvor typiske endel reklamer, i henhold til kjønn, aldersgrupper og kundekrets.

Blir jeg inspirert for å gå på plantesentre av reklame som fremhever at det er kvinnen som har det grønne i fokus?

Vil jeg ha pølser til middag av å høre barn synge/rap'e om at de vil ha det?

Og føler jeg egentlig at jeg må kjøpe diverse blader og aviser for å holde meg oppdatert på kjærlighetsfronten til diverse kjendiser, se de siste frekke bildene av en eller annens ekskjæreste til en eller annen mediaprofil, og for ikke å glemme bildene fra royales siste ferietur?

I grunnen ikke.

Heller tok jeg et dykk i arkivet og fant fram noen bilder, fra tidlig November 2008. De er tatt en tidlig morgen, på kirkegården nedenfor Haslum kirke, Bærum.

Heavens fire

eller dypdykk i arkivene når internet ikke fungerer ordentlig, WoW har nedetid, armene er slitne av strikking og pensumboken er lagt bort for kvelden.
Det er tirsdag kveld.
Heller enn å forbanne nettleverandører og andre ukjente personer tok jeg en runde på PC'en.
Dette er noen av bildene jeg fant.

De er tatt i november 2008.

New Beginnings

Januar.

Ikke yndlingsmåneden akkurat.
Det er mørkt når jeg går på jobb om morgenen og det er mørkt når jeg går hjem om ettermiddagen.
Snø, sludd og regn om en annen.
Harde forsøk på å få økonomien på rett kjøl etter Desember med alle utgifter og utskeielser.
Strøm utgifter stiger denne måneden.
Start på nye prosjekter i utdanningen. Oppstartsfasen. Med diskusjoner, forelesere som har sine egne meninger om mennesker som de ikke nødvendigvis vet så mye om. Men de kjenner oss, siden de har hatt klasser tidligere og har gjort dette x-antall ganger. Selvsagt kjenner de oss da. Vi er jo stereotyper på studenter.

NEI!

Building my bridges...

Det var kjekt å treffe mine medstudenter igjen, som jeg ikke har sett siden vi avsluttet i Juni 2010.
Kollegaer og småtroll på jobben tok godt imot meg når jeg returnerte etter seks måneders fravær.
Familien var lykkelig over å ha meg hjemme igjen.
Hybelen er helt ok med bra nivå på service ved behov.
Siste strikkeprosjektet er nesten ferdig.
Det er opplett og sol innimellom.

Og når det gjelder strømutgiftene:
På Hybelen er strømmen inkludert i husleien, sammen med varmtvann, bredbånd og tv kanaler (ikke at jeg har TV, men det er fremdeles inkludert).

Og det er da også noe å være glad for.

Sugar an' spice and everythin' nice.

Ingredients:
- 6 1/2 dl plain flour (not selfraising)
- 3 dl milk, warm to about 40*C
- 1/2 tsp salt
- 2 tbsp butter, meltet
- 4 tbsp sugar
- 1 tsp cardemomme
- 50 gr. yeast (one satchet of dry yeast)

- butter, cinnamon and sugar for spread.

Warm milk in Microwave oven, add butter so it melts.
Mix all the dry ingredients together, and add milk and butter.
Knead good and long, at least 5 minutes. The more elastic the dough is, the more fluffy the buns will be.
You should be able to hold the dough in your hands and pull apart without tearing the dough (like chewinggum). Belive me, it's worth the hard work.

IMPORTANT: do not add to much flour early in the process even if the dough seems very sticky. It will change as you work on it (and too much flour will make the buns dry and heavy).

 Let the dough rest for at least 45 minutes. It should double its' size. If your in a hurry, cheat with warm water as picture shows.
Put the dough on a smoth surface. If it's a bit sticky, use some flour on the surface.
Using a rolling pin of some sort, make a rectangel not too thin.
Butter the whole rectangle, and sprinkle cinnamon and sugar on.
Roll the rectangle, from the short end (this will give fewer, but bigger buns with more swirls).

Using a smoth, sharp knife, cut fingerthick pieces and put on a cooking tray. I prefer using baking paper, but if you don't remember to butter the tray.
Sprinkle sugar on top if preferred.
Let rest under towels for 40-45 minutes.
Preheat oven to 250*C.
Bake the buns in the middle of the oven, for 8-12 minutes, until golden/light brown.
Let rest on a cooling rack.

Enjoy.

Lille Petter Edderkopp....

Se for deg et bad med vindu.
Det er søndag morgen, varmt, og vinduet blir åpnet.
Vinduet er av den typen med doble spor, hvorav det innerste er til skyvevinduet, og det ytterste er til netting..insektsnetting.
Denne nettingen er ikke der.
Har du bildet i hodet nå?
Ok.
Jeg åpner vinduet, og ser rett på en stor edderkopp som ligger i det sporet.
Den har bare fire ben på den ene siden, mangler dem på andre siden, og er død.
Mulig den var der i går kveld når vinduet ble lukket, mistet bena og døde.
Grøss og gru, jeg henter kamera og tar noen bilder, den var jo stor og ganske gufsen...
Timene går, L går på do, vinduet er fremdeles åpent.
Noen timer til og jeg er tilbake på badet.
Tenker jeg skal fjerne den edderkoppen, har ikke mye lyst å gå på do med den "rett ved siden av", selv om den er død.
Kanskje jeg kan bruke en Q-tip til å vippe den ut og bort?
Som tenkt, så gjort....eller...?

I det øyeblikket jeg er borti edderkoppen med Q-tippen, ble det liv i den.
Og jeg som er så begeistret for edderkopper.

*HYL*

Jada, L fant en lang jernstang hun hadde, og fikk vippet den ut i friluft.
Edderkoppen prøvde å holde seg fast med de fire bena den hadde igjen på ene siden, og reiste palpene i forsvar til ingen nytte.
Flygetur ble det på den.
Men ikke før jeg fikk tatt dette bildet:

Ha en ellers trivelig start på uken.

Selvgjort er velgjort.

I et helt år har jeg levd uten stekeovn. Det sier vel seg selv at jeg da går litt amokk på ovnmat når jeg endelig har muligheten til det.
- Skillingsboller (ble veldig bra)
- Sjokoladeboller (ble også veldig bra)
- Calzone (jum-jum)
- Pizza (ja takk)<---Har til og med laget pizza med snurring. Første gang jeg har prøvd snurring, så det var en opplevelse.
- Lasagne (same prosedure as every year)
- Brød
- Rundstykker
- Ovnstekte grønnsaker

og lenger skal listen bli før jeg stikker herfra. Neste forsøk må bli Pide, en tyrkisk rett.

Andre ting som selvgjort og ikke fullt så velgjort er:
- kutt i fingeren: fikk ikke åpnet en porsjonspakke med kaffe, så tok kniv og skar mot hånden og ikke fra (amatør kalles det, jeg burde vite bedre etter å ha jobbet på kjøkken). Eventuelt kunne jeg jo tatt saksen, men neida, DET gjorde jeg jo ikke.
- Kutt i nesen (nei, ikke på nesen, men I nesen): L "klaget" på at hun kunne se flagrende nese residue, så jeg prøvde å fjerne med papir. Going one, going twice. På tredje forsøk klarer jeg jo selvsagt å stappe en av mine lange, harde negler inn i neseveggen. Det resulterer jo selvsagt i et kutt, med påfølgende rød væske.
Det ble ikke sagt noe mer om flagrende nese residue...

Over til noe helt annet:
Det er litt digg å få matvarer, inkludert øl og cider, levert på døren klokken 0800 en onsdagsmorgen uten ekstra betaling for hjemkjøring. Utrolig deilig å kunne bestille matvarer på nett, og slippe å bære dem hjem selv.

Gotta love it...

It's a small world after all

Jeg befinner meg på motsatt side av jordkloden i forhold til Norge.
Geografisk sett er vel det New Zealand, men close enough.
Hva er da sannsynligheten for å møte andre nordmenn da?
Ganske stor.
Og det viser seg at jo mer som "står på spill", jo større er muligheten for det finnes en eller flere nordmenn i umiddelbar nærhet.

Eksempel 1:
Vi står i kassekø på en butikk ute på Manly. Foran meg står en norsk mor med X-antall barn og prøver å holde roen mens ungene styrer med å legge matvarene på båndet. Mor prøver å legge varene på så det går fortere, ene barnet får raserianfall. Mor prøver å redde situasjonen ved å legge varene ned igjen i barnets kurv, mens hun med litt anstrengt stemme roer ned barnet.
Når det går opp for henne at vi er norske, blir hun litt flau.

Eksempel 2:
Jeg sitter på fly til Asia en plass.
Flypersonalet er hyggelige mennesker, med enorm service innstilling.
Litt bortenfor meg sitter en gjeng brautende mennesker som er ufine, storforlangende og offending mot sine omgivelser. Og de blir godt beruset i løpet av den lange flyreisen, og mer høylytte jo lenger vi kommer.
Min grad av flauhet over å oppdage at de er norske: endel.

Eksempel 3.
Jeg sitter på biblioteket med en norsk bekjent (1).
Hun lener seg over, og forteller i detalj om den sykt gode orgasmen hun hadde kvelden før.
Detaljene inkluderer hvem hun tenkte på, hva hun tenkte og at hun måtte bite i dynen for å dempe lyden så ikke naboen skulle høre det. ( Det er sykt tynne vegger mellom rommene her nede.)
Først på dette tidspunktet klarer jeg å gjøre henne oppmerksom på en annen norsk bekjent(2) som sitter noen plasser bortenfor oss.
(1) blir litt flau, men sier det går greit siden (2) sitter for lang borte til å få med seg alt.
Da kommer det relativt tørt fra personen rett ovenfor oss, med et smil:

Men det e it æ, sjø...

Graden av flauhet hos (1) på dette tidspunktet:
Finne et hull og grave seg ned...<-----fargen i ansiktet til (1)
På dette tidspunktet fikk jeg også gjort (1) oppmerksom på Chiro guttegjengen som satt 2 rader bortenfor oss. De var også norske...

Moralen er selvsagt at verden er liten, og den blir stadig mindre.

Og at personlig informasjon deler du ikke ute i det offentlige rom.

Ha en fin søndag.

The hunt is on...

Se for deg følgende:
Jeg bor i Macquarie University Village, MUV, i gåavstand fra Uni.
MUV består av ikke mindre enn ca 195 Units, hvorav de fleste holder 5 beboere.
MUV er delt i vestsiden og østsiden, som to dalsider som møtes i et søkk på midten.
Terrenget er delvis kupért, med masse trapper, skrånende gressplener og bakker.
Relativt stort området, med masse plass mellom husradene på kryss og tverrs.

Se nå for deg en person som sniker seg oppover mellom husene på gresset for ikke å lage en lyd. Rett bak kommer en person til, like stille og forsiktig.
Litt lenger opp i bakkene kommer der listende, på gangstien, en tredje person. Personen er på vei nedover.
Ved et hus litt bortenfor står en fjerde person, avventende, og følger nøye med på omgivelsen.
De jakter på hverandre i team.
Alle er bevæpnet med gevær.
Vann gevær.

Jada, varmen begynner å gjøre seg gjeldende nå, og sommeren er rett rundt hjørnet.

Og hva har jeg gjort i dag, mens det er vannleker i MUV, noen kjentfolk har vært på stranden og andre igjen har bare slappet av i solen?

Jeg har sittet i kjelleren på Uni sitt bibliotek og jobbet med siste oppgaven som skal inn om to uker.
Snart     ferdig     snart

The hunt is on....

Prokrastinere

Procrastinate:
to keep delaying something that must be done, often because it is unpleasant or boring
(Definition of procrastinate verb from the Cambridge Advanced Learner's Dictionary)

Ja, jeg har lært meg et nytt ord. I og for seg ikke en ny handling for meg, men ordet var nytt.

Et par bilder fra Taronga Zoo, som jeg "måtte" besøke for å lage en exscursion report til ene Unit'en min...

Så, ja, jeg prokrastinerer en stor innlevering akkurat nå.
Med et bloginnlegg sørgelig tomt for vittigheter og kloke ord.
Klokken er sent på kvelden, jeg kan kanskje bruke det som unnskylding for at jeg ikke er like produktiv som en viss annen jeg kjenner *hostLilleSøsterhost*
Så fikk du den.

Tilbake til oppgaven

Moon(cat)s' many phases...

Jeg ville vanligvis ikke gjort dette, men her kommer et innlegg med bilder hovedsaklig av meg selv.
Altså, ikke tatt av meg, men med meg...
Hvorfor?
For å vise familien og venner der hjemme at jeg har det bra.
For å vise at jeg trener og vedlikeholder mine mange ansikter til jobb bruk.
Og noen av bildene er tatt på litt uventete tidspunkt, noe som gir litt artige resultater.

Enjoy:

R, J og C på Manly Beach in Spring Break

Waiting for the train to St.Lennards

Buksen er blitt veldig våt, selv om den var rullet langt opp.

Det kom en bølge på et veldig passende tidspunkt. C og R

R. har skrevet navnet mitt på Urdu

F***skap på gang...

Jeg prøver å få tørket buksen igjen. C og J

J har skrevet navnet mitt på kinesisk

Me be so happy :)

Jeg viste ikke at J.W.H hadde tungen ute, han  visste ikke at jeg hadde min ute.

 

 

I made this. Sanden er veldig bra for figurskaping.