Pre TG11: Å begrense seg.

Jeg gjør det igjen.
Går i samme fellen.
Mest sannsynlig.
Pakker som om jeg skulle vært borte i mer enn to uker.
Innerst inne, i en mørk nedstøvet krok, vet jeg at jeg ikke kommer til å bruke andre klær enn vaktklær.
Mest sannsynlig.
For om jeg,  de få timene etter vakt som jeg orker å sitte våken, skulle ønske å ha på "sivile" klær, så må jeg ut av skipet, over veien og inn på et stille motellrom. Og når jeg først er der, så må jeg dusje. Og når det er gjort, så skriker kroppen etter søvn, og jeg stuper rett i køyen. Og får aldri gått i "sivile" klær tilbake til skipet.
Mest sannsynlig.
Når jeg sitter i vaktbua med musikken dundrende i salen og varmen fra over 5000 mennesker med sine respektive PC'er og Macs' og whatnot tvinger meg til å drive en desperat kamp på friskluft og gjennomlufting av OPS, trenger jeg ikke så mye mer klær enn en t-skjorte og vaktbuksen, med eventuelt TG-genseren liggende ved siden av.
Mest sannsynlig.
Skulle jeg trenge mer friskluft og beveger meg utendørs, så er der tykke ytterjakker tilgjengelig. Og alt dette vet jeg jo.
Så kanskje jeg klarer å begrense meg i år likevel.
Mest sannsynlig ikke...

Det blir stille og tyst i mot daggry

i sangen i det minste.
I Vikingeskipet blir ikke det.
Klokken er rukket å bli 0415 onsdag morgen, og etter planen skal vi snart starte registring av deltagere.
Rekker vi dette i år?
Det hamres i bordplater, telles plasser, omrokkeres på seter, rigges i sponsorstands, planlegges, testes lys på scene, dekoreres i årets tema etc, etc...
Deltagere er begynt å komme på parkeringen, medic og crewcare er ute og yter forskjellige former for omsorg både for crew og deltagere.

Og jeg sitter her og prøver å samle tråder for security og innslipp.

Det er tidlig morgen, og egentlig skulle vi bare ventet nå.
Men ikke i år.