Lille Petter Edderkopp....

Se for deg et bad med vindu.
Det er søndag morgen, varmt, og vinduet blir åpnet.
Vinduet er av den typen med doble spor, hvorav det innerste er til skyvevinduet, og det ytterste er til netting..insektsnetting.
Denne nettingen er ikke der.
Har du bildet i hodet nå?
Ok.
Jeg åpner vinduet, og ser rett på en stor edderkopp som ligger i det sporet.
Den har bare fire ben på den ene siden, mangler dem på andre siden, og er død.
Mulig den var der i går kveld når vinduet ble lukket, mistet bena og døde.
Grøss og gru, jeg henter kamera og tar noen bilder, den var jo stor og ganske gufsen...
Timene går, L går på do, vinduet er fremdeles åpent.
Noen timer til og jeg er tilbake på badet.
Tenker jeg skal fjerne den edderkoppen, har ikke mye lyst å gå på do med den "rett ved siden av", selv om den er død.
Kanskje jeg kan bruke en Q-tip til å vippe den ut og bort?
Som tenkt, så gjort....eller...?

I det øyeblikket jeg er borti edderkoppen med Q-tippen, ble det liv i den.
Og jeg som er så begeistret for edderkopper.

*HYL*

Jada, L fant en lang jernstang hun hadde, og fikk vippet den ut i friluft.
Edderkoppen prøvde å holde seg fast med de fire bena den hadde igjen på ene siden, og reiste palpene i forsvar til ingen nytte.
Flygetur ble det på den.
Men ikke før jeg fikk tatt dette bildet:

Ha en ellers trivelig start på uken.

Ut i skogen, opp i trærne.

Kjente begrep for endel nordboer, meg selv inkludert.
På tirsdag pakket tre nordboere sekker med kamera, solfaktor og drikke, før vi fant veien ut i skogen.
Plan for dagen var å gå fra Manly til The Spit, en rute som i følge Lonely Planets Sidney guide skulle ta ca 4 timer.

Lengden var 10 kilometer.
Hæ? Fire timer på å gå 1 mil?
Dette kan ikke stemme, tenkte vi.
Det måtte jo være med sneglefart og masse stopp, kanskje med småtroll hengende på slep.
Likefullt, tur ble det.





Men først måtte vi jo lade opp batteriene med sand mellom tærne.
Når jeg først var på Manly, for første gang må nevnes, og det var strålende vær så måtte jo tærne kjenne sand og saltvann. Det må jo envher forstå... 

Endel sand, proviantering og is senere, begynte vi turen vår.
Manly Scenic Walk (MSW) var godt skiltet, og består av en kombinasjon av skogsterreng, kyststier, strandpartier, utsiktspunkter, asfaltert vei og trapper.

Mange, mange trapper. Det er helt utrolig hvor mange trapper vi gikk opp og ned. Det var laget trapper overalt langs stien hvor det var stigning eller nedstigning. Og det var det ganske mye av.  Vi traff også arbeidere uti skauen, som drev og la nye trappetrinn.

Vi skjønte jo etterhvert hvorfor turen var estimert til 4 timer. Og at de som har bidratt til Lonely Planet Guiden mest sannsynlig har førstehåndskjennskap til informasjonen de kommer med.
Det var en god tur, hvor vi blandt annet så to øgler av denne typen.




Vi fikk også se litt mer enn vi hadde planlagt. Over halvveis i turen, midt ute i skogsterrenget kommer der en kar lett joggende, med klærne i hånden, hatt på hodet og joggesko på beina. Og ellers ingenting. Han stanset og spurte om dette var veien til stranden, noe jeg ganske fortumlet bekreftet, før han jogget lett videre, fremdeles med bare hatt og joggesko på.
De to andre jentene, som gikk bak meg, fikk også dele dette synet i det han passerte.
Godt han beskyttet hodet mot solen i det minste.

Joda, det var en latterfull jentegjeng som fortsatte turen, med et snev av Hva var det der egentlig-følelse...

Remember to breath, class...

Det er ikke alltid like lett å huske det når jeg står/ligger/sitter i en yogastilling som er vanskelig og er sikker på at nå klarer jeg ikke mer.
Så kommer da denne kommentaren fra fronten en plass, på litt bredt australsk.
Automatisk puster jeg da, og kjenner at jaggu klarer jeg litt mer likevel.

Som for to dager siden.
Jeg hadde to innleveringer på fredag, som jeg har visst om siden starten av semesteret her nede. Likefullt sitter jeg torsdag kveld og gjør ferdig den første, og fredag ettermiddag den andre. En time før fristen kjenner jeg en antydning til panikk, så jeg avslutter selve oppgaven på minimumskravet til antall ord før jeg begynner på  referanselisten. Da oppdager jeg at jeg har glemt å skrive ned hvilken Journal jeg har hentet ene artikkelen fra. Litt mer panikk kommer da sigende, alt tar veldig lang tid, nettleseren bruker en evighet og litt til på å søke fram den ene journalen etter den andre.
Da var det vanskelig å huske og puste.
Når jeg husket å puste derimot, kom jeg på hvilken database jeg skulle bruke for å finne artikkelen igjen.

Joda, jeg rakk fristen med ca 15 minutter å gå på.
Og ja, jeg har meg selv å takke for det, virker som om jeg er glad i å pine meg selv til det ytterste. 

Så Lillesøster, i respons til din kommentar:

Lever du? Puster du?

Ja, jeg gjør det, men det kjennes ikke alltid slik...

En liten bildedropp helt til slutt

Darling Harbour.

Ja, jeg er fasinert av biologisk mangfold.

Og av fugler som jeg tidligere bare har sett i bur.

Og skruhull etter istid (tror jeg).

To små boller. De eneste restene etter bakeseanse i går kveld med R. De ble spist til frokost i dag...

Dette skal være en heklenål. Ser du hva som er feil med den?

Når vinden snur

Jeg kjente det allerede på vei ut døren i morges, relativt tidlig. Noe var annerledes. Den kalde morgenen jeg forventet å møte var sterk fraværende. Først tenkte jeg at det sikkert skyldtes natteregn, men neida. Vinden hadde snudd på morgenkvisten, og blåste varm vind. Det ble ganske varmt i dag, absolutt ikke vinter.
Jeg er glad i fancy kaffe, og må derfor bare ha med dette bildet...mobil kaffe noen? Tenk en slik en rundt på HiO området. Og det er ordentlig baristakaffe, ikke en kaffemaskin hvor du trykker på en knapp for de forskjellige kaffetypene...

Nok om det.

Som kartet viser, området er stort.

Jeg gikk en morgentur i går, og fant ut at ikke langt fra meg ligger det en nasjonal park! Who would know? En nasjonalpark "rett-utenfor-døren". I går fulgte jeg bare hovedveien et stykke, før jeg snudde. Feig som jeg er, så turde jeg ikke begi meg ut på noen av stiene alene (gikk en liten en, men snudde og gikk tilbake).
Jeg er sense-of-direction-impaird, om jeg kan si det slik. Men i morgen skal jeg på tur med R, som har drevet med orientering i moderlandet, så dette kan bli bra.
Som utsnittet viser her, så gikk jeg bare i en liten del av området. Den røde streken har jeg tegnet inn i Paint (flink pike), og viser hvor returen begynte og hvor jeg bor i forhold.
Sweet.

Lene, du kan glede deg til dette tror jeg...

Jeg prøver å legge ved en liten video. Ikke for å vise så mye, men har prøvd å få lydopptak. Det er et vannvittig kakafoni av fuglelåter i parken.
Resten av bildene er litt forskjellig, samt to buksebilder som er ment for min bedre halvdel.
FYI.

Først skjønte jeg ikke helt hva det var som kom (nei, jeg visste ikke hva DIP var).

Ikke før jeg så dette. Varsler i veien på begge sider, så du ikke skal unngå å se det.

Vannet kan stige fort, og mye tydeligvis.

Skulle ikke tro det når du ser den lille bekken her.

Denne ser ut som den har maske på. Interesting birdi.

En fargerik krabat i skumring.

Svar på tiltale

knirkus sa... Hvordan ser det ut der du bor da? og inne på skolen? er skole bra? er det varmt? er det god mat? kjekke menn/gutter/hunks?
Må jeg dra alt ut av deg?
Har du sett en wombat?

Heldiggrisen *sukk*

Noen kommentarer fordrer andre tilbakemeldinger enn en ny kommentar. Lillesøster sin ble denne gangen en slik kommentar.

Skolebilder kommer i et senere innlegg, på reisebloggen, samt noen ord om hvordan det er der.
Varmt her nede? Nei, ikke spesielt. Greit nok at det er plussgrader her om vinteren, men det er bikkjekaldt på nattestid. Så imorgen tror jeg at jeg kapitulerer og kjøper en liten varmeovn til å ha på rommet så jeg ikke må sitte med ytterklær om kvelden når jeg ...studerer...eller noe slikt.

Maten er god den. Ikke veldig eksotisk ala slangestuing og eddekoppsuppe, men de har helt andre matvarer og et annet type utvalg enn hjemme.  Dette fører til at mine turer i butikken ennå ikke har vært på mindre enn en, les 1, time minst. Fordi jeg, som vanlig når jeg får for mange valgalternativer, får beslutningsvegring.

Kjekke menn/gutter/hunks? Spør meg igjen om en måneds tid når jeg har fått beina ordentlig på jorden og ikke føler at verden står på hodet og at alle lærerne er ute etter å eksponere meg som eksotisk (neida, de gjør ikke det, men google frasen Nigel no friends). Fikk en intro til den frasen av en tutor'en min,under en tutorial...

Noen bilder må det med i dette innlegget også.

Så, meine kleine schwester, her kommer bilder av boligen min.
Hvis alt går som jeg vil at det skal, så ligger bildene i riktig rekkefølge fra trappenen oppover i området og helt inn på badet mitt.

Om du må hale alle svarene ut av  meg? Det antar jeg er et retorisk spørsmål, du kjenner da meg...

Og nei, jeg har ikke sett en wombat ennå.
Men jeg har vært på fest på skolen hvor det var Ministry of Sound.

Noen bilder fra Mq Uni hvor jeg nå studerer...

Macquarie Uni Sport & Aquatic center (Hvor jeg nå er medlem i 4 mnd..yeha..)

Noe av grøntområdet til Mq Uni. Et stort pluss :)

Mq Uni Foodcourt. Her har de ferdigmat og kaffe/te/etc. Og sitteplasser hvor du også kan spise medbragt lunsj.

En av papegøyeartene på området.

En annen papegøyeart. De har forresten reir i hullet til venstre...

En artig krabat, lite sky. Ofte observert med hodet langt ned i bosspann. Eller med pommes i nebbet som den har funnet i boss spann (boss spann er søppelspann, for de av dere som ikke vil skjønne uttrykket...)

En annen fin fugl på området til Mq Uni.

Der kryr av bunnies her. Disse ble observert på vei hjem fra Uni, mellom studenthusene (MUVillage). Hvor mange bunnies ser du på bildet?

På vei opp trappesatsene mot toppen av MUV West, hvor jeg bor :)

Å bite i det sure eplet

eller svelge kameler osv...

Tidligere i sommer, og i våres for den saks skyld, gikk jeg rundt og var sikker i min sak.
Jeg skulle IKKE, under noen omstendighet, bo på campus på MQ UNI. For å bo så langt fra Syndey sentrum, med en gjeng unge amerikanere, nei DET skulle i hvert fall ikke jeg.

Så sitter jeg her da, lørdag kveld, og er ganske fornøyd med å ha fått et rom.
På campus på Mq Uni.
Til en blodig pris av 250 AUD i uken.
Og deler  hus med 4 andre, som jeg ikke har møtt ennå, hvorav minst en er amerikaner (og sikkert flere).

Så hvorfor svelge kameler?
Etter noen samtalerunder med andre internasjonale studenter, som hadde vært på boligjakt en stund, kom det fram følgende:
Standard følger ikke pris. Høy pris innebærer ikke høy standard, det sier bare noe om hvor stort det er og evt i hvilket strøk leiligheten ligger i.
Skal man ha ned prisen, kan en jo alltids dele rom med noen, ofte mer enn en...i seks måneder...
De som hadde funnet fine leiligheter hadde vært flere sammen, gjerne to par, for dermed å dele utgiftene mer (eller vært veldig gode venner som ikke har noe i mot å bruke stue som soverom osv).
Siste spikeren i kisten ble det faktum at norske studenter gjennom HiO og andre skoler ikke får studentrabatt på offentlig transport i New South Wales. Det gjelder forsåvidt ikke bare norske, men alle studenter som er "Study abroad" og ikke er "Exchange student". Dette ga en ekstra på ca. 50 AUD i uken.

Summa summarum ble det igrunnen ikke så dyrt med 250 AUD i uken, inkludert gass, vann og elektrisitet. Og ingen faste reiseutgifter.

Kamelen skled ned den. På høykant.
Og det berømmelige sure eplet er kanskje ikke så surt likevell?

En kommentar fra en annen internasjonal student (norsk sådann) på "river Cruise", når vedkommende får høre hvor gammel jeg er:

Jeg trodde ikke du fikk stipend når du var over 28.

When all is said and done...

det er ikke det at jeg har så mye som må gjøres før jeg drar.
Ikke egentlig.
Men noen prosjekter måtte fullføres før jeg drar.
Teppet til lille Lu for eksempel.
Hennes far var kjapt ute og bestillte nytt teppe til minsten før sommeren. Fargen han ville ha var rosa. Og ROSA ble det. Det er strikket i Dale garnet Lerke, som er en blanding av ull og bomull. Dette gjør det fantastisk mykt, men også relativt dyrt. Mønsteret er samme som forrige gang i den rosa delen, hvor jeg har brukt basketweave. Kanten rundt er strikket sammen med teppet.
Størrelsen på teppet glemte jeg å måle, men vil tippe på 1,20*1,30. Sånn ca...


En ny skilpadde har sett dagens lys også i løpet av Juli. Denne har ikke noe hjem as we speak, men tar den med til Sydney. Den er strikket i blandingsgarn, bomull og acryl tror jeg det er. Fyllet et polyester stuffing, noe som gjør at den kan vasket i maskin på 40*. Øyne er "brodert" med tråd, noe som gjør leken mer barnevennlig. Skallet kan, as usual, taes av, hvorpå du blir sittende igjen med en rosa, glitrende sak med 4 ben.
Ja, den er strikket med garn med glitter( det rosa og det hvite).



I morgen er det avreise fra Gardermoen retning Frankfurt, før reisen fortsetter mot andre siden av kloden. Jeg sitter på Kongsvinger hos lillesøster og prøver å få ned egenvekten på bagasjen så jeg ikke må ut med hele studielånet i overvektsbetaling.
Har du fått med deg at fra oktober en gang går SAS over til de samme bagasjereglene som de internasjonale store selskapene har? Da kan du faktisk bestille en ekstra kolli, og betale for det, istedenfor å måtte betale for per kilo overvekt slik som det er i dag.

Enda et stykke unyttig info en sommerdag i 2010.

Ha en fortreffelig sommer videre :)

Though your dreams be tossed and blown,

Walk on, walk on with hope in your heart.

Joda...Det er tydeligvis lys i enden av tunnelen.

Der dumpet inn en mail i boksen min i går engang.
Fra Lånekassen av alle ting.
Det var en standard melding om søknad behandlet...
bla-bla-bla...
signer gjeldsbrev...
bla-bla-bla...
penger overføres.

Siste kontakten min med dem bestod i klage-klage-klage fra meg,
bla-bla-bla vedtekter bla-bla-bla fra dem.
Mail med AVSLAG som avslutning.

WTF?

Har jeg gjort noe jeg ikke husker?
Har noen røyket sokkene sine?

Ask no questions, accept and sign.

Kloke ord fra en klok halvdel.

Forsiktig optimistisk fram til pengene er på konto...

Bildene i dag er tatt sent på kvelden i går,
innenfor en tidsramme på 4 minutter,
men med forskjellige innstillinger.
Steinalderferskt kamera (lånt i forbindelse med utenlandsopphold),
uten mulighet for å stille på noe særlig mtp lys og farge.
Kan ikke engang kjøpe fargefilter til dykking...

18 dager igjen til avreise Sydney

What Would Brian Boitano Do?

eller Macgyver for den saks skyld.
Sistnevnte hadde sikkert tatt fram gaffa'n, en penn og noe lommerusk og deretter hårfint fikset hele rotet.

Jeg derimot, kan på det nåværende tidspunkt ikke gjøre annet enn å ta en kopp te og spise litt is. Isen er for å få is i magen, bokstavelig talt, da jeg ikke på noen som helst måte klarer å ha is i magen i overført betydning akkurat nå.

Så hva står på nå lurer du kanskje.
Eller ikke.
Helt opp til deg, men jeg skriver det uansett jeg.
Mitt CoE nummer er invalid.

Dette trenger jeg når jeg nå skal søke studentvisum til Australia. Midt i prosessen med å skrive elektronisk søknad popper da denne beskjeden opp.
Invalid CoE number.

Jaja.
Så mens jeg spiser isen min, og drikker te tenker jeg at det er jo bare så typisk at det er offentlig høytidsdag i Australia i dag. Dette medfører at min kontakt i Australia har fridager fram til onsdag, som igjen medfører at han ikke kan assistere meg før da med å få ordnet opp i dette.

Så jeg spiser is for å få is i magen (en heller tynn begrunnelse som jeg egentlig ikke trenger for å spise is), og venter...

Og for å være helt ærlig, så gir jeg en god F*** i hva Macgyver eller Boitano ville gjort i denne situasjonen, jeg løser det med is, te og mail til rette personer.
Selv om jeg og liker GAFFA.

Mye vil ha mer

og fanden vil ha fler...

Det er travelt for tiden.
Eksamen, forberedelse til Hove, sommerfester i plural, jobbe inn ekstra fridager, pakke en leilighet på 18kvm (utrolig hvor mye jeg har klart å skvise inn her), ordne alt det praktiske før avreise store utland, 2 strikkeprosjekter som må fullføres, en julitrefest i Bergen jeg vil være med på, en svipptur til Benijofar jeg skulle tatt og jeg vet ikke hva mer jeg har glemt...

I tillegg kommer den mentale delen.
Det å forberede seg på å bo på andre siden av kloden, uten et eneste kjent ansikt.
Ordne boplass selv og finne veien selv (lurer på om jeg må skaffe meg en GPS til å ha i lommen, jeg er over middels flink til å gå meg bort).
Diskutere fag på engelsk (pedagogy and such like), tungen kommer til å slå krøll på seg i andre stavelsen. Engasjert bergenser i heftig meningsutveksling som stokker ord og bostaver selv på morsmålet...jaja, de kommer ikke til å skjønne hva som har truffet dem.

På en varm søndagskveld kan jeg derfor ikke hjelpe for at tankene sniker seg inn:
har jeg gapt over for mye denne gangen?
Bitten off more than I can chew?

Hva kan jeg droppe, og hva må jeg si nei til?

Jeg trenger en handlingsplan for tiden fram til avreise...nei, jeg trenger mer tid før avreise.
Mer tid hadde vært fint.
Så hadde jeg hatt mer tid til å stresse meg selv, skikkelig.

ca seks uker til jeg bør pelle meg avgårde til Sydney.