Lille Petter Edderkopp....

Se for deg et bad med vindu.
Det er søndag morgen, varmt, og vinduet blir åpnet.
Vinduet er av den typen med doble spor, hvorav det innerste er til skyvevinduet, og det ytterste er til netting..insektsnetting.
Denne nettingen er ikke der.
Har du bildet i hodet nå?
Ok.
Jeg åpner vinduet, og ser rett på en stor edderkopp som ligger i det sporet.
Den har bare fire ben på den ene siden, mangler dem på andre siden, og er død.
Mulig den var der i går kveld når vinduet ble lukket, mistet bena og døde.
Grøss og gru, jeg henter kamera og tar noen bilder, den var jo stor og ganske gufsen...
Timene går, L går på do, vinduet er fremdeles åpent.
Noen timer til og jeg er tilbake på badet.
Tenker jeg skal fjerne den edderkoppen, har ikke mye lyst å gå på do med den "rett ved siden av", selv om den er død.
Kanskje jeg kan bruke en Q-tip til å vippe den ut og bort?
Som tenkt, så gjort....eller...?

I det øyeblikket jeg er borti edderkoppen med Q-tippen, ble det liv i den.
Og jeg som er så begeistret for edderkopper.

*HYL*

Jada, L fant en lang jernstang hun hadde, og fikk vippet den ut i friluft.
Edderkoppen prøvde å holde seg fast med de fire bena den hadde igjen på ene siden, og reiste palpene i forsvar til ingen nytte.
Flygetur ble det på den.
Men ikke før jeg fikk tatt dette bildet:

Ha en ellers trivelig start på uken.

Ut i skogen, opp i trærne.

Kjente begrep for endel nordboer, meg selv inkludert.
På tirsdag pakket tre nordboere sekker med kamera, solfaktor og drikke, før vi fant veien ut i skogen.
Plan for dagen var å gå fra Manly til The Spit, en rute som i følge Lonely Planets Sidney guide skulle ta ca 4 timer.

Lengden var 10 kilometer.
Hæ? Fire timer på å gå 1 mil?
Dette kan ikke stemme, tenkte vi.
Det måtte jo være med sneglefart og masse stopp, kanskje med småtroll hengende på slep.
Likefullt, tur ble det.





Men først måtte vi jo lade opp batteriene med sand mellom tærne.
Når jeg først var på Manly, for første gang må nevnes, og det var strålende vær så måtte jo tærne kjenne sand og saltvann. Det må jo envher forstå... 

Endel sand, proviantering og is senere, begynte vi turen vår.
Manly Scenic Walk (MSW) var godt skiltet, og består av en kombinasjon av skogsterreng, kyststier, strandpartier, utsiktspunkter, asfaltert vei og trapper.

Mange, mange trapper. Det er helt utrolig hvor mange trapper vi gikk opp og ned. Det var laget trapper overalt langs stien hvor det var stigning eller nedstigning. Og det var det ganske mye av.  Vi traff også arbeidere uti skauen, som drev og la nye trappetrinn.

Vi skjønte jo etterhvert hvorfor turen var estimert til 4 timer. Og at de som har bidratt til Lonely Planet Guiden mest sannsynlig har førstehåndskjennskap til informasjonen de kommer med.
Det var en god tur, hvor vi blandt annet så to øgler av denne typen.




Vi fikk også se litt mer enn vi hadde planlagt. Over halvveis i turen, midt ute i skogsterrenget kommer der en kar lett joggende, med klærne i hånden, hatt på hodet og joggesko på beina. Og ellers ingenting. Han stanset og spurte om dette var veien til stranden, noe jeg ganske fortumlet bekreftet, før han jogget lett videre, fremdeles med bare hatt og joggesko på.
De to andre jentene, som gikk bak meg, fikk også dele dette synet i det han passerte.
Godt han beskyttet hodet mot solen i det minste.

Joda, det var en latterfull jentegjeng som fortsatte turen, med et snev av Hva var det der egentlig-følelse...

Turist for en dag

Tre i Royal Botanic Garden

Flying Foxes i Royal Botanic Garden

Et lite utvalg av blomster fra R.B.Garden

Sydney Operahouse i sollys. Obligatorisk bilde.

En av ytterkantene på The Rocks, et område med gamle bygninger i Sydney

St. Mary's Cathedral i Hyde Park i Sydney

Hyde Park

Sydney Harbour Bridge og tre av fire jenter på bytur en lørdag

Tatt av Claudine Isabelle Cruz. Har fått mine hender på en mint-chocolate cupcake med en latte. Location: Hyde Park

Tatt av Rine Holmsen. Prøving av maske for mulig Halloween kostyme...location: The Rocks.

Å bite i det sure eplet

eller svelge kameler osv...

Tidligere i sommer, og i våres for den saks skyld, gikk jeg rundt og var sikker i min sak.
Jeg skulle IKKE, under noen omstendighet, bo på campus på MQ UNI. For å bo så langt fra Syndey sentrum, med en gjeng unge amerikanere, nei DET skulle i hvert fall ikke jeg.

Så sitter jeg her da, lørdag kveld, og er ganske fornøyd med å ha fått et rom.
På campus på Mq Uni.
Til en blodig pris av 250 AUD i uken.
Og deler  hus med 4 andre, som jeg ikke har møtt ennå, hvorav minst en er amerikaner (og sikkert flere).

Så hvorfor svelge kameler?
Etter noen samtalerunder med andre internasjonale studenter, som hadde vært på boligjakt en stund, kom det fram følgende:
Standard følger ikke pris. Høy pris innebærer ikke høy standard, det sier bare noe om hvor stort det er og evt i hvilket strøk leiligheten ligger i.
Skal man ha ned prisen, kan en jo alltids dele rom med noen, ofte mer enn en...i seks måneder...
De som hadde funnet fine leiligheter hadde vært flere sammen, gjerne to par, for dermed å dele utgiftene mer (eller vært veldig gode venner som ikke har noe i mot å bruke stue som soverom osv).
Siste spikeren i kisten ble det faktum at norske studenter gjennom HiO og andre skoler ikke får studentrabatt på offentlig transport i New South Wales. Det gjelder forsåvidt ikke bare norske, men alle studenter som er "Study abroad" og ikke er "Exchange student". Dette ga en ekstra på ca. 50 AUD i uken.

Summa summarum ble det igrunnen ikke så dyrt med 250 AUD i uken, inkludert gass, vann og elektrisitet. Og ingen faste reiseutgifter.

Kamelen skled ned den. På høykant.
Og det berømmelige sure eplet er kanskje ikke så surt likevell?

En kommentar fra en annen internasjonal student (norsk sådann) på "river Cruise", når vedkommende får høre hvor gammel jeg er:

Jeg trodde ikke du fikk stipend når du var over 28.

Bilder fra Sydney Harbour en vinterkveld i Juli 2010

Operahuset i Sydney en vinterkveld i regnvær

Sydney by fra Sjøsiden

Sydney Harbour fra sjøsiden

YHA Railway Square sine sovevogner

"Min" sovevogn med plass til 4stk

Mye vil ha mer

og fanden vil ha fler...

Det er travelt for tiden.
Eksamen, forberedelse til Hove, sommerfester i plural, jobbe inn ekstra fridager, pakke en leilighet på 18kvm (utrolig hvor mye jeg har klart å skvise inn her), ordne alt det praktiske før avreise store utland, 2 strikkeprosjekter som må fullføres, en julitrefest i Bergen jeg vil være med på, en svipptur til Benijofar jeg skulle tatt og jeg vet ikke hva mer jeg har glemt...

I tillegg kommer den mentale delen.
Det å forberede seg på å bo på andre siden av kloden, uten et eneste kjent ansikt.
Ordne boplass selv og finne veien selv (lurer på om jeg må skaffe meg en GPS til å ha i lommen, jeg er over middels flink til å gå meg bort).
Diskutere fag på engelsk (pedagogy and such like), tungen kommer til å slå krøll på seg i andre stavelsen. Engasjert bergenser i heftig meningsutveksling som stokker ord og bostaver selv på morsmålet...jaja, de kommer ikke til å skjønne hva som har truffet dem.

På en varm søndagskveld kan jeg derfor ikke hjelpe for at tankene sniker seg inn:
har jeg gapt over for mye denne gangen?
Bitten off more than I can chew?

Hva kan jeg droppe, og hva må jeg si nei til?

Jeg trenger en handlingsplan for tiden fram til avreise...nei, jeg trenger mer tid før avreise.
Mer tid hadde vært fint.
Så hadde jeg hatt mer tid til å stresse meg selv, skikkelig.

ca seks uker til jeg bør pelle meg avgårde til Sydney.