New Beginnings

Januar.

Ikke yndlingsmåneden akkurat.
Det er mørkt når jeg går på jobb om morgenen og det er mørkt når jeg går hjem om ettermiddagen.
Snø, sludd og regn om en annen.
Harde forsøk på å få økonomien på rett kjøl etter Desember med alle utgifter og utskeielser.
Strøm utgifter stiger denne måneden.
Start på nye prosjekter i utdanningen. Oppstartsfasen. Med diskusjoner, forelesere som har sine egne meninger om mennesker som de ikke nødvendigvis vet så mye om. Men de kjenner oss, siden de har hatt klasser tidligere og har gjort dette x-antall ganger. Selvsagt kjenner de oss da. Vi er jo stereotyper på studenter.

NEI!

Building my bridges...

Det var kjekt å treffe mine medstudenter igjen, som jeg ikke har sett siden vi avsluttet i Juni 2010.
Kollegaer og småtroll på jobben tok godt imot meg når jeg returnerte etter seks måneders fravær.
Familien var lykkelig over å ha meg hjemme igjen.
Hybelen er helt ok med bra nivå på service ved behov.
Siste strikkeprosjektet er nesten ferdig.
Det er opplett og sol innimellom.

Og når det gjelder strømutgiftene:
På Hybelen er strømmen inkludert i husleien, sammen med varmtvann, bredbånd og tv kanaler (ikke at jeg har TV, men det er fremdeles inkludert).

Og det er da også noe å være glad for.

Lyset i enden av tunnelen

Dagene forsvinner, kalenderen forteller meg at vi er i Juli og førstkommende søndag skal brukes til flytting av mitt jordiske gods (so to speak).
Dette bærer min lille 18kvm hybel sterkt preg av.









Søndag kveld er det meste borte, stuet vekk i en bolig en plass i Akershus. Der skal alt stå til jeg kommer tilbake i Desember 10/Januar 11.

Hittil har jeg diskutert med Lånekassen, snakket alvor med skolen, blitt belært av reiseselskap (de prøvde iallefall, cred for det), blitt avfeid av lånekassen, fått vite hvor mye forbundet mitt setter pris på studentene sine (yeh, right!) og funnet ut at det noen ganger lønner seg å vente litt med å kjøpe flybillett.

Jeg har vært på tur med Color Fantasy, spist endel lunsj på Aker brygge, blitt trukket for den femte ferieuken (det kom litt overraskende på), flyttet alle skolebøkene mine til jobben (i en kasse, det var TUNGT) og fått flybilletter til Alicante tur/retur sponset (smask til Rita).

I går kveld tok jeg pause fra hverdagen sammen med K.
Vi var på kino og så på snop for øynene og sjelen.
Jada, vi så Eclipse *yum, yum*.

Hjemme i husarrest...

jada...
Jeg sitter her, i min bittelille 18kvm hybel, og kan ikke forlate den før i morgen tidlig.
Ikke har jeg noe særlig mat i hus, og ikke kjenner jeg noen av dem som bor i hybelhuset her heller.
Jada...

TG2010 submerged er nå offisielt ferdig og jeg savner det allerede.
P-TG-S som er beskrevet i forrige innlegg er slått inn for fullt.

Så sitter jeg da her, alene, i min bittelille leilighet, uten noe særlig mat i hus, og savner masse herlige mennesker.

Så var det denne husarresten da, som kanskje krever litt forklaring.
For å komme meg inn hjemme må jeg gjennom tre låste dører med to forskjellige nøkler. En vanlig nøkkel til inngangsdøren i blokken, og en elektronisk nøkkel til døren inn i min korridor og døren inn i min leilighet.
Den elektroniske nøkkelen har jo da selvsagt ikke overlevd påsken.
Så her sitter jeg, etter å ha blitt låst inn av vekter, og kan ikke gå ut igjen før imorgen når vaktmesterkontoret åpner...

Siste vekteren sa før han forsvant var: du får legge deg tidlig da...
*right*

Han var snill da, jeg slippet gebyret for innlåsing av vekter. Påskeservice sa han, med mindre jeg ville betale da.

Takk for det.

Nå skinner sola i vinduskarmen...

Det er varmt for tiden.
Såpass varmt at jeg går rundt barbeint i capribukse.
Og selv det er varmt.
Fuglene kvitrer, musikk høres i bakgrunnen. Lyder fra trikken minner meg om at jeg fremdeles befinner meg i Tigerstaden, men det gjør ikke noe når det er såpass varmt.
25,4*C.
I midten av Mars, hva byr du for den?

Nå er dette riktignok inne i min lille 18kvm store leilighet.
På grunn av et sentral-lufte-system som jeg har null kontroll over.
Det forsøker å holde leiligheten varm i disse kalde tider.
Som jo ikke er så kalde lengre.

I fjor høst opplevde jeg noe av det samme, bare motsatt.
I Oktober, som ikke var så veldig varm, måtte jeg ha på meg natogenser, ull lue, skjerf og hansker når jeg var hjemme. I tillegg måtte jeg ha på ovnen på max for å prøve å få temperaturen inne i leiligheten opp mot 18/19 *C, samt masse stearinlys.
På grunn av kald luft fra luftanlegget.
En fredag ettermiddag tente jeg som vanlig alle lysene for å få opp varmen, og satt meg foran PC'en.
Litt etter litt begynte det å bli tungt å puste. Temperaturen var plutselig oppe i 23*C.
Hva skjedde?
Opp med vinduet for å få frisk luft inn, slukke alle lys som tok oksygen.
Luft-anlegget var dødt.

Tre dager og netter tok det før vi hadde luft i blokken igjen.
Tre dager med åpent vindu så lenge jeg var hjemme, inkludert hele natten igjennom.
Da med lyden fra utrykkningskjøretøyene som nattønske...
Etter det kom det varm luft.

Jeg bor i Tigerstaden,
i et beryktet hybelhus som ikke lever helt opp til ryktet sitt,
i et beryktet strøk som nok kan leve opp til ryktet sitt.

Jeg har per dags dato ingen planer om å finne ut av sistnevnte.

Hvor er buksa mi, og hvor er skjorta mi?

Ok, jeg er et rotehode, surrekopp, teflonminneklubbenæresmedlem-to-be etc.
Alt som skulle vært gjort som bare ble lagt i en skuff i en krok som allerede er overfyllt av hybelkaniner ala suicide bunnies oppi hodet mitt.
Bilder skulle vært redigert og publisert i Fronter, bilder skulle vært sendt til min bedre halvdel, pensum skulle vært lest, flyttekasser skulle vært tømt, papirer skulle vært sortert og arkivert osv.
Nuvel.
Jeg har iallefall kontroll på kjøleskapet mitt. Har til dags dato ennå ikke opplevd av pålegget tar en kamikaze på meg når jeg åpner døren.
Men jeg er ganske sikker på at jeg kan høre råtne sannheter hviskes mellom melken og eggene. Dog kan det like gjerne være fra hybelkaninene under sengen.
De planlegger et kupp av hybelen, med krav om at alle støvsugere blir forbudt og utvist, og at støvmoppen min barberes og stilles ut til spott og spe.
Ve dere...

Jeg gikk en tur på stien og søkte skogens ro.

Nå søkte jeg ikke etter skogens ro, da hadde jeg ikke blitt med til Sognsvann en søndag formiddag når solen varmer på sitt beste. Vi parkerte i kø, gikk inn til vannet i kø og kunne gått rundt det i kø. Men det gjorde vi ikke. Vi gikk mot strømmen istedenfor. HAH til alle dere turgåere som må følge strømmen. Selv med masse energiske søndagsturmennesker rundt oss og grå skyer på vei, dukket det opp fotomotiver. Mulig du må jobbe med barn/ha små barn selv for å se hva roten ligner på.


I tillegg til søndagstur har jeg denne høsten hatt et kulturelt innslag i hverdagen min. Må sies at det ikke sto høyest på listen min over ting jeg må få gjort før fyllte 30 (to late anyway), men jeg var en tur på høstutstillingen på Kunstnernes Hus i skolesammenheng. Der var der (ikke helt uventet) utstillt en del, for meg, ubegripelige kunstverk. Likevell fallt noe i smak (ca. 3 bilder), og et av dem er dette av Ingwill Gjelsvik, med tittelen See Me.

Til slutt vil jeg bare legge til et bilde av en flaske som dukket fram igjen etter flyttingen. Det var en lekk melkekartong som gjorde at jeg begynte å ta den i bruk igjen, men fant fort ut at flaske holder melken kaldere enn en kartong (*bombe*). Leiligheten er fremdeles ikke helt pakket ut, så jeg bor litt i kasser fremdeles, i tillegg til siste rest av flyttelasset som står lagret i gamlehuset i påvente av lagringsplass på mine 18 kvm.

En 18kvm leilighet har en stor fordel forresten. Den tar veldig, veldig kort tid å rengjøre.

Hasta luego