Å bite i det sure eplet

eller svelge kameler osv...

Tidligere i sommer, og i våres for den saks skyld, gikk jeg rundt og var sikker i min sak.
Jeg skulle IKKE, under noen omstendighet, bo på campus på MQ UNI. For å bo så langt fra Syndey sentrum, med en gjeng unge amerikanere, nei DET skulle i hvert fall ikke jeg.

Så sitter jeg her da, lørdag kveld, og er ganske fornøyd med å ha fått et rom.
På campus på Mq Uni.
Til en blodig pris av 250 AUD i uken.
Og deler  hus med 4 andre, som jeg ikke har møtt ennå, hvorav minst en er amerikaner (og sikkert flere).

Så hvorfor svelge kameler?
Etter noen samtalerunder med andre internasjonale studenter, som hadde vært på boligjakt en stund, kom det fram følgende:
Standard følger ikke pris. Høy pris innebærer ikke høy standard, det sier bare noe om hvor stort det er og evt i hvilket strøk leiligheten ligger i.
Skal man ha ned prisen, kan en jo alltids dele rom med noen, ofte mer enn en...i seks måneder...
De som hadde funnet fine leiligheter hadde vært flere sammen, gjerne to par, for dermed å dele utgiftene mer (eller vært veldig gode venner som ikke har noe i mot å bruke stue som soverom osv).
Siste spikeren i kisten ble det faktum at norske studenter gjennom HiO og andre skoler ikke får studentrabatt på offentlig transport i New South Wales. Det gjelder forsåvidt ikke bare norske, men alle studenter som er "Study abroad" og ikke er "Exchange student". Dette ga en ekstra på ca. 50 AUD i uken.

Summa summarum ble det igrunnen ikke så dyrt med 250 AUD i uken, inkludert gass, vann og elektrisitet. Og ingen faste reiseutgifter.

Kamelen skled ned den. På høykant.
Og det berømmelige sure eplet er kanskje ikke så surt likevell?

En kommentar fra en annen internasjonal student (norsk sådann) på "river Cruise", når vedkommende får høre hvor gammel jeg er:

Jeg trodde ikke du fikk stipend når du var over 28.

Bilder fra Sydney Harbour en vinterkveld i Juli 2010

Operahuset i Sydney en vinterkveld i regnvær

Sydney by fra Sjøsiden

Sydney Harbour fra sjøsiden

YHA Railway Square sine sovevogner

"Min" sovevogn med plass til 4stk

When all is said and done...

det er ikke det at jeg har så mye som må gjøres før jeg drar.
Ikke egentlig.
Men noen prosjekter måtte fullføres før jeg drar.
Teppet til lille Lu for eksempel.
Hennes far var kjapt ute og bestillte nytt teppe til minsten før sommeren. Fargen han ville ha var rosa. Og ROSA ble det. Det er strikket i Dale garnet Lerke, som er en blanding av ull og bomull. Dette gjør det fantastisk mykt, men også relativt dyrt. Mønsteret er samme som forrige gang i den rosa delen, hvor jeg har brukt basketweave. Kanten rundt er strikket sammen med teppet.
Størrelsen på teppet glemte jeg å måle, men vil tippe på 1,20*1,30. Sånn ca...


En ny skilpadde har sett dagens lys også i løpet av Juli. Denne har ikke noe hjem as we speak, men tar den med til Sydney. Den er strikket i blandingsgarn, bomull og acryl tror jeg det er. Fyllet et polyester stuffing, noe som gjør at den kan vasket i maskin på 40*. Øyne er "brodert" med tråd, noe som gjør leken mer barnevennlig. Skallet kan, as usual, taes av, hvorpå du blir sittende igjen med en rosa, glitrende sak med 4 ben.
Ja, den er strikket med garn med glitter( det rosa og det hvite).



I morgen er det avreise fra Gardermoen retning Frankfurt, før reisen fortsetter mot andre siden av kloden. Jeg sitter på Kongsvinger hos lillesøster og prøver å få ned egenvekten på bagasjen så jeg ikke må ut med hele studielånet i overvektsbetaling.
Har du fått med deg at fra oktober en gang går SAS over til de samme bagasjereglene som de internasjonale store selskapene har? Da kan du faktisk bestille en ekstra kolli, og betale for det, istedenfor å måtte betale for per kilo overvekt slik som det er i dag.

Enda et stykke unyttig info en sommerdag i 2010.

Ha en fortreffelig sommer videre :)

Though your dreams be tossed and blown,

Walk on, walk on with hope in your heart.

Joda...Det er tydeligvis lys i enden av tunnelen.

Der dumpet inn en mail i boksen min i går engang.
Fra Lånekassen av alle ting.
Det var en standard melding om søknad behandlet...
bla-bla-bla...
signer gjeldsbrev...
bla-bla-bla...
penger overføres.

Siste kontakten min med dem bestod i klage-klage-klage fra meg,
bla-bla-bla vedtekter bla-bla-bla fra dem.
Mail med AVSLAG som avslutning.

WTF?

Har jeg gjort noe jeg ikke husker?
Har noen røyket sokkene sine?

Ask no questions, accept and sign.

Kloke ord fra en klok halvdel.

Forsiktig optimistisk fram til pengene er på konto...

Bildene i dag er tatt sent på kvelden i går,
innenfor en tidsramme på 4 minutter,
men med forskjellige innstillinger.
Steinalderferskt kamera (lånt i forbindelse med utenlandsopphold),
uten mulighet for å stille på noe særlig mtp lys og farge.
Kan ikke engang kjøpe fargefilter til dykking...

18 dager igjen til avreise Sydney

Lyset i enden av tunnelen

Dagene forsvinner, kalenderen forteller meg at vi er i Juli og førstkommende søndag skal brukes til flytting av mitt jordiske gods (so to speak).
Dette bærer min lille 18kvm hybel sterkt preg av.









Søndag kveld er det meste borte, stuet vekk i en bolig en plass i Akershus. Der skal alt stå til jeg kommer tilbake i Desember 10/Januar 11.

Hittil har jeg diskutert med Lånekassen, snakket alvor med skolen, blitt belært av reiseselskap (de prøvde iallefall, cred for det), blitt avfeid av lånekassen, fått vite hvor mye forbundet mitt setter pris på studentene sine (yeh, right!) og funnet ut at det noen ganger lønner seg å vente litt med å kjøpe flybillett.

Jeg har vært på tur med Color Fantasy, spist endel lunsj på Aker brygge, blitt trukket for den femte ferieuken (det kom litt overraskende på), flyttet alle skolebøkene mine til jobben (i en kasse, det var TUNGT) og fått flybilletter til Alicante tur/retur sponset (smask til Rita).

I går kveld tok jeg pause fra hverdagen sammen med K.
Vi var på kino og så på snop for øynene og sjelen.
Jada, vi så Eclipse *yum, yum*.