And now the end is near...

Påsken er snart ferdig.
Trist, men sant.
Kjenner at det er en viss mulighet for å lide litt av
post-tg-syndrom.
Det er ikke et ekte syndrom sier du?

For oss som jobber på TG år etter år er dette et velkjent fenomen som inntreffer de årene vi har hatt eksepjonelt bra party.
TG pleier å være bra, misforstå meg rett, men noen år utmerker seg mer enn andre.

I år har vært et slikt år.
Ikke har jeg hatt tid til å blogge heller.

Vell, det er egentlig løgn.
Jeg har ikke tatt meg tid til å blogge om TG i år. Ikke har jeg tatt noe særlig bilder heller.
Så nå blir det ut på objektivjakt, for å speide etter det eksepjonelle for TG10-Submerged.


Vi sees snart i deres verden.

Se alltid lyst på livet...

sa mor og far til meg...
Nei, det var ikke riktig helt de ordene min far brukte. Han sa;
når du er på bunnen, så kan det bare gå en vei, og det er oppover.

Joda, jeg er optimistisk av meg. Litt mye til tider kanskje.
Som i kveld for eksempel.
For en times tid siden, ca 2230, startet jeg backup av stasjonære pc'en.
Jeg har hørt det skal være lurt før TG, så tenkte jeg skulle prøve det for første gang etter 11 år uten. (Jeg er da åpen for nye ideer jeg.)

Klokken er da blitt 2330, og backup er ikke halvveis ennå.
Halv tolv er jo ikke så gale for en lørdagskveld.
Hadde det ikke vært for at datoen i dag er 28.mars.
Og klokken stilles fram en time i natt (se der, det kan jeg).

Og når søndagen fra før av har et stramt tidsskjema, så blir det ikke noe bedre med et stykk grinete bergenser som ikke har fått nok søvn.

Jeg er fremdeles optimistisk da.
Backup'en kan jo være ferdig til midnatt...

Hvis ikke, så finnes der nok av søndagsåpne kaffesjapper som selger utmerket kaffe.
Og så får jeg ta backup av laptop søndag kveld istedenfor.