Yesterday, all my troubble seemed so far away.

Det er en så enkel tekst i den sangen, som samtidig kan virke veldig beskrivende om du plukker den fra hverandre og bruker bruddstykker som det passer seg. Det gjør det jo stort sett med alle tekster, men i manko av en god tittel falt jeg på Beatles sin.
Jeg sitter her foran pc'en og syns så synd på meg selv at det er til å smile av. Og det skulle jeg gjerne ha gjort, om det ikke hadde gjort så inn i hestegampen vondt å bruke ansiktsmuskulaturen. Jada, jeg har vært hos tannlegen igjen, for første gang på to år. Der fikk min eminente tannlege røske og dra i en visdomstann som sto helt feil til og ikke ville la seg lirke ut, og det til tross for at tannen egentlig hadde god plass på sidene. Tannlegen begynte å snakke om å skjære vekk kanten på tannen, men dette ville medføre mye medarbeid, lengre tid samt mer ubehag for meg. Så han valgte å prøve litt til. Og han klarte det.
Til de av dere som ikke har trukket visdomstenner, tannlegen står ikke og tar spenntak mens han jobber med tennene, han flyttet seg rundt meg mens han prøvde forskjellige vinkler med sitt lille arbeidsredskap for å finne en løsningsstilling.
Flinke mannen.
Men det er klart, med all den lirkingen og pressingen på et tungt bedøvet kjevebein(i underkjeven bedøver de visst mer når de skal jobbe), så kjennes det jo ut som jeg har fått meg et par tette og en badehette for å si det slik. Heldigvis gikk tannen i overkjeven ut på et langtrukket *ploooooop*, noe visdomstenner har for vane å si når de ikke har vokst helt skjeivt og feil.

Vanligvis pleier jeg å legge ut bilder som har sammenheng med innholdet i teksten, og det kunne jeg også gjort her. Men jeg velger å la være, dere trenger ikke se bilder av to jeksler i en boks. Bildene i dag er derfor i sammenheng med innledningen, og er tatt søndag kveld på Kalvøya utenfor Sandvika. Og problemer virket veldig langt unna den kvelden.

Sheldon på tur

I fjor sommer prøvde jeg meg på å lage ripsgele. Den ble ganske god, og som seg hør og bør, sendte jeg et glass i sørlig retning. Det kom helt fram. Heldigvis for posten, for til den prisen jeg måtte ut med i porto samt den tiden det tok før den kom fram, så hadde jeg blitt grinete om glasset hadde knust på veien. Jeg sender ikke pakker i posten til sørlige strøk lenger, om jeg ikke må.

Denne gangen gikk jeg for en mer personlig stil, med leveranse inn i huset. Neida, jeg reiste ikke ned til Spania selv. Mr pappa-to-be fikk alt med i bagasjen når han reiste hjem. Betryggende. Alle oppskriftene er funnet via Ravelry, et strikkesamfunn på webben (med unntak av Purple Sheldon).
Og siden gavene ble åpnet ganske nylig, kan jeg nå publisere bildene.












Å strikke til små bebiser er en takknemlig jobb. Plaggene er så små at de ikke tar noe særlig tid å lage. Men så vokser de nesten like fort ut av dem igjen.


In the end, it all evens out.