Jeg har lagt det på et lurt sted.

Hva gjør jeg når jeg ikke finner mobilen min på min lille 18kvadrat hybel?
Når klokken er over 2400.
Når jeg trenger den som vekkerklokke neste morgen.
Når jeg ikke har fasttelefoni eller ekstra mobil.
Når jeg ikke kjenner noen av dem som bor rundt meg.

Jeg leter fanatisk i 45 minutter mens jeg blir mer og mer irritert, i tillegg til den lille snikende tanken: klarte jeg å miste/bli frastjålet mobilen når jeg var en kjapp tur ut?
Innser at siste utvei må brukes:
Slå på PC'en igjen, logge meg på både msn og fjesboken.
Sjekke etter våkne bekjente.
Og finne det.
Få dem til å ringe mobilen min.

It worked.
Og telefonen?
Den lå i dekning på bordet ved sengen, under et ark og oppå en stor almanakk. Som jeg hadde løftet på flere ganger.

Kan ikke-levende objekter forandre utseende på pur faenskap?

I belive they can...

Vi lister oss så stillt på tå....

i hvertfall med føtter i størrelse 42. Kanskje ikke stort for mennesker generelt.
For damer er det tydeligvis stort. Damer i Norge, vell og merke.
For hva skjer når jeg går i skobutikker for å finne meg sko?
Følgende kunne vært en ren transkripsjon fra et av mine besøk i landets skobutikker:
Meg:Oj, salg på ****sko, stilig. *leter i hyllen*
Meg: unnskyld, har dere denne i størrelse 42, damemodell?
Ekspeditøren: nei, desverre, den fins ikke større enn 41.
(jeg har gjort leksen min på forhånd, og VET at **** produserer alle sine damemodeller opp til42)
Meg: **** produserer disse opp til 42.
Ekspeditøren: ...(pause). Vi tar bare inn 1 (ETT) par i 42, og de forsvinner med en gang.
(hallo, wakeupcall...)
Ekspeditøren: vi har disse i 42.(kommer med et par herresko)
Meg: det er en herremodell.
Ekspeditøren: mange damer som kjøper disse.
(HALLO, ny wakeupcall..)
Meg: en herremodell er bredere i foten en damemodell, så neitakk.

På dette tidspunktet pleier jeg å forlate butikken, uten nye sko.